Structural development and metallogenesis of Paleoproterozoic volcano-sedimentary rocks of the Rombak Tectonic Window

Angvik, Tine Larsen

dc.contributor.advisor	Bergh, Steffen G.
dc.contributor.author	Angvik, Tine Larsen
dc.date.accessioned	2015-03-04T08:43:25Z
dc.date.available	2015-03-04T08:43:25Z
dc.date.issued	2014-10-30
dc.description.abstract	The Rombaken Tectonic Window (RTW) is a basement culminations within the Caledonian thrust nappes in northern Norway. It appear as an inlier of Paleoproterozoic supracrustal rocks on Paleoproterozoic basement rocks. The RTW consist of several metasedimentary and metavolcanic N-S striking belts enclosed within large granitic bodies. The RTW marks the boundary between Archean basement rocks to the east and north and are an important link between similar-aged juvenile type rocks in Norway, Sweden and Finland. A multi phase, regional-scale transpressive ductile oblique-slip shear zone was identified in the RTW, termed the Rombaken-Skjomen Shear Zone (RSSZ). Four events of progressive deformation were documented; two east directed fold-thrust events with upright folds (D1 and D2) followed by a sinistral fold limb parallel oblique-slip (D3) shearing and a later (D4) diagonally crosscutting dextral oblique-slip steep ductile shear zone development. A granite crosscutting the D4 shear zone gives an approximate age of the deformation with SHRIMP Zircon U-Pb ages of ca, 1790 Ma. Gold and sulphide mineralisation The RSSZ is intinately associated with sulphide and gold mineralisation as evidenced by remobilisation of epigenetic SEDEX deposits, deposition of shear zone parallel metasomatic deposits or orogenic gold. The RSSZ can be traced E-NE into Sweden and is associated with similar mineral deposits. The extensive similarities of the Paleoproterozoic rocks within the inliers and outliers in Norway and the metasedimentary melts in the northern Fennoscandian shield in Sweden and Finland suggest a similar tectonic evolution consisting of breakup of the Archean continent into several basins, developing into island arcs and back arc basins, an active margin turning into accretion and finally, the Svecofennian orogeny. The orogeny consisted of accretion on to the Baltic Shield and involved crustal-scale structures with fold-thrust belts locally developing into steep oblique-slip shear zones. These structures are not only found in the RTW but in all similar domains in the whole northern Fennoscandian shield. The arcuate shape of the orogen, from E-W striking in Sweden to N-S striking in Norway, and the thinning and dissappearanv eof the Svecofennian rocks towards the NW are explained by the development of a secondary orocline in the western part of the Fennoscandian shield . The late dextral shear zones associated with D4 are interpreted as accommodation structures developing along the Archean-Proterozoic boundary when convergence shifted from N-S to a more E-W orientation. This major structure is critical to the understanding of the metallogenic deposits and may have acted as giant traps for juvenile fluids, especially when the known deposits are either remobilised or formed during the Svecofennian orogeny and its network of structures across the whole of the Fennoscandian shield.	en_US
dc.description.doctoraltype	ph.d.	en_US
dc.description.popularabstract	Store muligheter for gull og andre edle metaller Øst for Narvik i Nordland er det funnet et stort system av gamle bergartstrukturer som inneholder edle metaller. Mest sannsynlig brer det seg hele veien fra Norge til Sverige, Finland og Russland. For 1,8 milliarder år siden ble det dannet en diger fjellkjede da to eller flere kontinenter støtte sammen. Dette er belyst i et doktorgradsstudium foretatt i Rombaken-området omkring Narvik. Studiet har fokusert på sammenhengen mellom interessante mineraliseringer i forhold til bergartutviklingen i geologisk tid og er basert hovedsaklig på feltarbeid, laboratoriearbeid og studering av geofysikk. Den gamle fjellkjeden strekker seg helt fra Norge til Russland, via Sverige og Finland, selv om Norges plassering på jordkloden var en hel annen den gangen. Fjellkjededannelsen resulterte i vridde og knadde bergarter, som består av gammel havbunn, vulkansk og magmatisk materiale. Kollisjonen dannet fjellkjedestrukturer i berggrunnen. All bevegelse i undergrunnen, og deformasjonen av bergartene, har gjort at visse soner har vist seg å være effektive kanaler for å frakte oppløst gull og andre verdifulle metaller til overflaten. Her finner vi de edle metallene Det er funnet flere forskjellige typer og generasjoner av folder og forskyvninger, som kan settes i kronologisk rekkefølge. I studiet er det dokumentert fire forskjellige epoker der berggrunnen er foldet, omtrent som når man krøller en duk bortover bordet. Senere er det hele igjen blitt påvirket av to generasjoner sidelengs forskyvning på et vis som kan sammenliknes med to klosser ved siden av hverandre i bevegelse i hver sin retning. Forskyvningen har foregått på et så stort dyp at både trykk og varme har gjort bergartene nesten like føyelig som plastilin. Det er i de to seneste forskyvningsfasene at det er funnet gull. Flere mineraliseringssystemer Å danne seg et overblikk over metallmineraliseringene og strukturene kan noen ganger være svært forvirrende. Strukturene kan i mange tilfeller kutte gjennom tidligere eksisterende anrikninger av metaller og ta dem med seg. Det kan noen ganger skape uklare sammenhenger når det er metaller til stede i gullførende bergarter, som vanligvis ikke trives sammen med gull. Strukturene kan også ha tatt med seg smeltet stein fra dypet, noe som har gitt svært lokale variasjoner med mineraler som for eksempel er dannet i et helt annet miljø enn det som er vanlig på stedet. Slike lokale variasjoner kan ha egne små mineraliseringssystemer. I tillegg til fjellkjedegull, er begge slike typer forvirrende metallmineraliseringer funnet under feltarbeid i studiet. Det viktig å kunne skille dem fra hverandre, slik at man kan lage en mest mulig riktig modell for mineraliseringene. Hvor kommer gullet fra? Kilden til gullet er vanskelig å finne, men ofte blir fjellkjedegull og andre metaller fraktet opp fra dypet i vannløsninger. Det er på varmen fra en granittintrusjon som driver de metallholdige løsninger oppover til en annen plassering i jordskorpen, hvor de utfelles. I dette studiet ble det funnet granitter, også med samme alder som strukturene. De er derfor antatt å spille en viktig rolle for gullet, uten at det ble funnet en direkte link mellom granitten og fjellkjedegullet. At studieområdet viser seg å være en del av en slik fjellkjedestruktur gir automatisk et potensial for å finne en større anrikning. Det er ikke funnet i dette studiet, men det er laget en detaljert geologisk modell som viser utviklingen i geologisk tid. Modellen er viktig for jakten videre på store anrikninger av fjellkjedegullet og andre metaller.	en_US
dc.description.sponsorship	Norges Geologiske Undersøkels har finnansiert 100% av doktorgradsarbeidet.	en_US
dc.identifier.isbn	978-82-8236-158-3 (trykt) og 978-82-8236-159-0 (pdf)
dc.identifier.uri	https://hdl.handle.net/10037/7300
dc.identifier.urn	URN:NBN:no-uit_munin_6889
dc.language.iso	eng	en_US
dc.publisher	UiT Norges arktiske universitet	en_US
dc.publisher	UiT The Arctic University of Norway	en_US
dc.rights.accessRights	openAccess
dc.rights.holder	Copyright 2014 The Author(s)
dc.rights.uri	https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0	en_US
dc.rights	Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)	en_US
dc.subject	Strukturgeologi, malmgeologi, berggrunnsgeologi	en_US
dc.title	Structural development and metallogenesis of Paleoproterozoic volcano-sedimentary rocks of the Rombak Tectonic Window	en_US
dc.type	Doctoral thesis	en_US
dc.type	Doktorgradsavhandling	en_US