Reverserbarheten av antibiotikaresistens: Evolusjonære prinsipper for antimikrobiell resistens og reverserbarhet – en oversikt basert på oppdatert tilgjengelig litteratur

Abstract

Høye resistensfrekvenser i bakteriepopulasjoner, kombinert med en nedgang i antall nye antibiotikalanseringer og nye strukturer under utprøvning, gjør undersøkelser av forutsetningene for reverserbarheten av resistens mer aktuelt. I tillegg til generelle likheter blant ulike antibiotika i prosessene som styrer reversering, vil det også for nye antibiotika være viktig å skaffe redskaper som kan hjelpe med å forutsi mulige resistensmekanismer og spesifikke faktorer for reversering. Biologiske kostnader for resistens, i form av redusert fitness er avgjørende for reverseringshastighet, og ulike perspektiver på nivå av seleksjon fra molekylærgenetikk og bakteriepopulasjoner til farmakoepidemiologi på et samfunnsnivå, kan belyse flere sider ved resistensproblematikken. Kvantitative beregninger er nødvendig for å kunne optimalisere gode retningslinjer for antibiotikabruk, som kan minimere utvikling og fremskynde reversering av resistens. Sentrale faktorer involvert i reversering av resistens, er seleksjonspresset bruken av antibiotika utøver, mekanismer for samseleksjon av resistensdeterminanter, rater for horisontal genoverføring, de relative fitnessforskjellene mellom resistente og sensitive populasjoner, og evnen til adaptiv kompensasjon som minimerer den biologiske kostnaden av resistens. Andre muligheter for økt reversering som ikke innebærer endringer i antibiotikabruk kan forventes å komme fra til dels nye strategier, utviklet som adjuvans til konvensjonelle antibiotika eller som kan mer indirekte redusere behovet for antibiotikaterapi.