De Utrolige Årenes skole- og barnehageprogram. Muligheter og begrensinger. Implementering og bruk gjennom fem ansattes opplevde erfaringer.

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke nytten av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram. Denne nytten har vært undersøkt i en kvalitativ studie om implementering og bruk gjennom fem ansattes opplevde erfaringer. Prosjektet tar utgangspunkt i at uro og atferdsproblemer preger mange norske klasserom, og er et dilemma som stadig bringes på bane. Det er sammenheng mellom læringsutbytte, sosiale ferdigheter og atferdsproblemer. De Utrolige Årenes (DUÅs) Skole- og barnehageprogram har som mål å styrke lærerens ferdigheter i klasseromsledelse, fremme elevenes sosiale ferdigheter og redusere atferdsproblemer. Gjennom økt fokus på læreren som leder kan man tenke seg at det er mulig å skape større ro og læringsfremmende atferd i klasserommene. Jeg finner på bakgrunn av mine fem informanters erfaringer at DUÅs skole- og barnehageprogram oppleves som et nyttig redskap for læringsfremmende atferd og klasseledelse. Jeg finner sammenheng mellom teori om DUÅ og hva informantene har formidlet i intervjuene. Økt arbeidsro, tilfredshet og bedre sosiale ferdigheter ble av informantene rapportert som nytte for elevene. De ansatte erfarte at de etter kurs i DUÅ hadde et felles ståsted, begrepsapparat og økt positivitet i kollegiale. Et ønske om felles plattform for virksomhet i kollegiale ble oppgitt som viktigste årsak for implementering av programmet. Betydningen av relasjonsbygging mellom voksen og barn ble fremmet som viktig. Strukturering og systematisering av eksisterende ferdigheter ble erfart av informantene som positivt med DUÅ. Diskusjon og refleksjon omkring programmet ble fremmet som viktig. Informantene kjente seg ikke igjen i kritikk som ble reist mot programmet, funn fra tidligere forskning støtter mange av de funnene jeg har gjort i denne undersøkelsen.