”Vi e små, men vi e mange”. Oppdagelsen av egen samisk fortid blant ”Riddu Riđđu generasjonen” i Gàivuotna-Kåfjord

Abstract

I denne teksten søker jeg å forstå hva som ligger til grunn for revitalisering av samisk identitet blant folk som tidligere har forstått seg selv som norsk. Jeg tar utgangspunkt i egne erfaringer, og den samiske kulturreisningen som har skjedd i Nord-Troms kommunen Gàivuotna-Kåfjord de siste 30 årene. Jeg er oppvokst i kommunen, og er selv en av de kåfjordingene som har valgt å endre etnisk identitet i voksen alder. Vi er mange som tidligere har omtalt oss selv som norske, mens vi i dag sier at vi også er samer. Jeg vil gjennom teksten ha et tilbakeskuende blikk for å søke å forstå revitaliseringsprosessene i en sammenheng med identitetsendringen . Det empiriske grunnlaget for teksten er basert på studier blant mennesker som arbeider med urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Deriblant finner jeg også meg selv. Kort fortalt kan en si at vi oppdager egen samisk tilknytning og handler ut i fra det. Jeg støtter meg til Hovland (1996) når han sier at våre foreldres tradisjoner og hverdagsliv ble gjort til tema for refleksjon, og omdannet til grunnlag for handling. Det fins ulike måter å handle på, og i Kåfjord har vi de siste 30 årene sett flere eksempler på dette. Menneskene jeg har studert har valgt å handle gjennom å arrangere samisk festival. I likhet med Steinlien (2006) velger jeg å omtale disse menneskene som ”Riddu Riđđu generasjonen”. Flesteparten av disse er født etter 1960, og det som kjennetegner denne generasjonen er at de er svært bevisst egen identitet, og har reflektert mye rundt temaet. Disse menneskene har vært pådrivere i revitaliseringsprosessen som har funnet sted i Kåfjord, og jeg finner det interessant å stille spørsmål ved hvorfor?