Show simple item record

dc.contributor.advisorRikardsen, Audun
dc.contributor.advisorThorstad, Eva
dc.contributor.authorHøyning, Kristoffer Porsvik
dc.date.accessioned2015-06-02T09:59:35Z
dc.date.available2015-06-02T09:59:35Z
dc.date.issued2014-11-20
dc.description.abstractSjørøye og sjøørret er anadrome fisker som vandrer mellom ferskvann og sjøvann. Det meste av kunnskapen om vandringsadferden på disse fiskene er gjort på bestander som har tilgang til innsjøer i ferskvannssystemet, i tillegg til at studiene ofte er relativt kortvarige undersøkelser som ikke strekker seg over et helt år. Kunnskapen om anadrome elvelevende bestander er til forskjell mangelfull, spesielt for langtidsstudier over et år. Hovedmålet med denne oppgaven var derfor å kartlegge vandringsmønster og områdebruk til både sjørøye og sjøørret i to elvelevende bestander gjennom ett år, henholdsvis i Skibotnelven og Signaldalselven i Troms i Nord-Norge. Fisken ble fanget i kilenot i sjøen og merket med radiosendere som ble operert inn i buken. Videre ble fisken peilet både manuelt og automatisk i begge elvene i perioden mai 2011 til august 2012. Totalt ble 61 av de 74 (82 %) merkede fiskene registrert i Skibotnelven eller Signaldalselven gjennom undersøkelsesperioden. Det ble funnet forskjeller i oppvandringstid mellom artene, hvor sjørøye vandret opp tidligere enn sjøørret i begge undersøkelseselvene. Det ble også påvist at fiskelengde hadde en effekt på både oppvandringstid og maks vandringsdistanse for sjørøye i Signaldalselven, der de største sjørøyene vandret både tidligst og lengst i elven. Denne sammenhengen ble ikke funnet hos sjøørret i Signaldalselven, og heller ikke hos noen av artene i Skibotnelven. Sjørøye og sjøørret fra både Signaldalselven og Skibotnelven vandret ut fra elvene og benyttet estuariet og/eller fjordsystemet under vinterstid. Den totale gjenfangstraten fra fiskere i elv og sjø var 16 % for fiskene i løpet av undersøkelsen, henholdsvis 17 % og 14 % av de merkede sjørøyene og sjøørretene. Data fra denne undersøkelsen kan bidra til bedre kunnskapsbasert forvaltning av rene elvelevende bestander, for eksempel i forhold fastsettelse av fisketider, fiskeområder og beskatning i elv og sjø. Samtidig vil undersøkelsene være relevante i forhold til kommende års rotenonbehandling i de to vassdragene for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris hvor resultatene indikerer perioder hvor fisken er tilstede i vassdraget og dermed når behandlingen bør gjennomføres.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7706
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7293
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDBIO-3950en_US
dc.subjectVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488en_US
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488en_US
dc.titleSesongmessig vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i to nordnorske elver - en sammenligning mellom to arter i to elveren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)