dc.contributor.advisor | Waaseth, Marit | |
dc.contributor.author | Tytlandsvik, Vibeke | |
dc.date.accessioned | 2015-06-04T11:45:02Z | |
dc.date.available | 2015-06-04T11:45:02Z | |
dc.date.issued | 2014-05-20 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn
Nordmenn brukte i 2011 nærmere 3 milliarder kroner på kosttilskudd. Undersøkelser viser at
flere bruker kosttilskudd i doser som overskrider anbefalingene på pakningsvedlegget. To
masteroppgaver fra 2012 viser at det kan være et potensielt overforbruk av vitaminer hos
middelaldrende kvinner og at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og
kosttilskuddsbruk totalt.
Formål
Formålet med masteroppgaven er å beskrive inntak av de fettløselige vitaminene A, D og E i
en normalbefolkning av middelaldrende kvinner, og å undersøke mulige sammenhenger
mellom dette vitamininntaket og sosioøkonomisk status.
Materiale og metode
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Kvinner og kreftstudien. Dette er en
landsdekkende prospektiv spørreundersøkelse hvor i overkant av 170 000 middelaldrende
kvinner har deltatt. Dataene som er brukt i denne masteroppgaven utgjør en et tverrsnitt
innenfor kohorten. Studiepopulasjonen er på totalt 3 231 kvinner som svarte på spørreskjema
i perioden 2003-2006.
Resultat
Andelen som brukte minst ett kosttilskudd var 71,8 %. Kvinner som har et høyt inntak av
vitamin A, D og E gjennom kosten, også er de som i høyest grad oppgir at de tar kosttilskudd
i spørreundersøkelsen. Det er få kvinner som har et inntak som tilsvarer potensielt toksiske
doser. Dette gjelder kun 0,2 % på A-vitamin, 0,3 % på D-vitamin og 3,0 % på E-vitamin.
Det er få personer (under 1 %) som havner under nedre grense for anbefalt vitamininntak. De
fleste deltakerne (96 %) ligger mellom nedre og øvre grense for anbefalt inntak.
Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanningslengde og inntak av vitamin
A, D og E. Det er ikke en tilsvarende klar sammenheng mellom økende inntekt og
vitamininntak.
8
Konklusjon
Majoriteten av norske middelaldrende kvinner tar kosttilskudd, men svært få har så lavt eller
så høyt inntak av fettløselige vitaminer at det er grunn til bekymring. Den viste
sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og vitamininntak ligger trolig til grunn for det
paradoksale i at kosttilskuddsbruken er høyest blant de som har høyest vitamininntak via mat | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/7726 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_7312 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FAR-3901 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | en_US |
dc.title | Inntak av vitamin A, D og E blant middelaldrende
norske kvinner – en tverrsnittstudie | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |