Målinger av respirasjon i vevshomogenat fra hjerte - normalisering av data

Abstract

Mitokondriefunksjon angis ofte i form av mitokondrienes respirasjonshastighet ved å måle forbruket deres av oksygen. Siden respirasjonshastighetene som måles er avhengig av mengde mitokondrier, er det viktig å finne en metode som kan angi mengden mitokondrier i materialet hvor respirasjonshastigheten måles. Den absolutte respirasjonshastigheten vi måler kan dermed normaliseres mot et mål som representerer mengden mitokondrier. Dette vil være nødvendig dersom vi vil sammenligne mitokondriefunksjonen mellom ulike grupper.

Formålet med denne oppgaven var derfor å undersøke ulike metoder for normalisering av respirasjonsdata i homogenat fra hjertemuskulatur. Vi undersøkte i all hovedsak tre ulike måter for normalisering; vekt på vevsmengde, proteinmengde og citrat syntaseaktivitet i homogenatet. Disse metodene ble undersøkt på fire ulike datasett. Vi undersøkte korrelasjonen mellom de ulike normaliseringsmetodene, om de ulike metodene reduserte spredningen innad i datasettene og hvordan normalisering endrer forholdet mellom de ulike datasettene. Til slutt ville vi også undersøke hvordan citrat syntaseaktivitet målt i en prøve fra homogenatet var korrelert med prøver tatt fra respirasjonskammeret etter fortynning med buffer.

I motsetning til hva vi hadde forventet, var det ingen av metodene som er klart bedre enn andre til å redusere spredningen innad i datasettene. Det kan likevel se ut som om citrat syntaseaktivitet er noe bedre egnet sammenlignet med de to andre metodene som ble evaluert i denne oppgaven. Vi oppdaget at bestemmelse av proteinmengde bare kunne analyseres på homogenat som ikke er fortynnet med for mye buffer. Prøver for proteinanalyse kan derfor ikke tas direkte fra respirasjonskamrene, men må tas fra homogenatet. Prøver for citrat syntaseanalyse kan derimot tas både fra kammer og fra homogenat da vi så en klar korrelasjon mellom citrat syntaseaktivitet i kamrene og i homogenatet.