dc.contributor.advisor | Johansen, May-Lill | |
dc.contributor.author | Jakobsen, Jarle | |
dc.date.accessioned | 2015-09-10T08:33:35Z | |
dc.date.available | 2015-09-10T08:33:35Z | |
dc.date.issued | 2015-05-28 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Universitetet i Tromsø følger norske utdanningspolitiske føringer, og er i kartleggingsfasen for implementering av interprofesjonell utdanning (IPE) i sine helsefaglige studier. En gjennomgang av det kvantitative evidensgrunnlaget for effekt av IPE er derfor ønskelig.
Metode: Kvantitative studier omhandlende IPE for medisinstudenter ble identifisert i eksisterende oversiktsartikler og ved hjelp av et systematisk databasesøk.
Resultater: 65 aktuelle studier ble funnet. Omtrent to tredeler rapporterte om rent positive resultater. Halvparten av de resterende studiene viste delvis positive resultater. Studier omhandlende studenter tidlig i studieløpet ga tilsynelatende dårligere resultater enn studier som inkluderte studenter senere i studieløpet. Det ble ellers ikke sett noen forskjeller i effekt avhengig av undervisningsmetode eller involverte studieprogrammer. Medisinstudenter hadde i flere studier dårligere effekt av IPE enn andre studenter.
Diskusjon: Flertallet av studiene baserte seg på subjektive tilbakemeldinger fra studenter. For få studier så på effekt av IPE på lengre sikt til at man kan si noe om langsiktig utbytte. De relativt dårlige resultatene sett hos førsteårsstudenter kan være del av en naturlig endring i holdninger blant ferske universitetstudenter. Sammenligning av studenter som får IPE tidlig i studieløpet med kontroller ville vært til hjelp for å avklare dette. At medisinstudenter har dårligere effekt av IPE enn andre studenter kan ha flere årsaker. Demografiske forskjeller, for eksempel ulik kjønnsfordeling sammenlignet med andre studieprogram, kan spille inn. Motvilje mot interprofesjonell læring kan være større blant medisinstudenter enn andre studenter.
Konklusjon: Evidensen for at IPE bedrer studenters holdninger til interprofesjonalitet og andre studieprogram/profesjoner, og kunnskap om teamarbeid, kommunikasjon og ledelse kortsiktig er til stede. Effekt på lengre sikt, endring i studenters atferd som følge av IPE og objektivt pasientutbytte er temaer som behøver mer forskning. Mer forskning trengs også for å avklare utbytte av IPE tidlig i studieløpet, og hvorfor medisinstudenter reagerer annerledes på IPE enn andre studenter. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/8043 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_7624 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2015 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829 | en_US |
dc.title | Det kvantitative evidensgrunnlaget for interprofesjonell helsefaglig utdanning | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |