Fra «Gospodin Da» til «Gospodin Njet». Andrej Kozyrevs utenrikspolitiske orientering, med vekt på forholdet til Norge.

Abstract

Andrej Vladimirovitsj Kozyrev var den første utenriksministeren i det nye Russland etter Sovjetunionens fall. Han opplevde omleggingen av et politisk system til et annet, og satt som utenriksminister i de seks første, stormfulle årene av Russlands nye start. Denne perioden var preget av kaos, motstand og nye muligheter. Kozyrev var en liberal vestvendt som forsøkte å åpne Russland for resten av verden. Dette var også noe Norge fikk merke. Dette manifesterte seg blant annet i at han var initiativtageren på russisk side for Barentssamarbeidet. Denne oppgaven tar for seg Kozyrevs politiske orientering i Russland, og hvordan den ble oppfattet i Norge. Den ideologiske kampen om Russlands identitet i verden, og hvordan den manifesterte seg i politiske retninger etter Sovjetunionens fall ligger som teoretisk grunnlag for oppgaven. I tillegg ligger teorien om det asymmetriske naboskapet mellom Norge og Russland som et utgangspunkt når jeg har analysert Barentssamarbeidet og Kozyrevs medvirkning i dette. Gjennom undersøkelser av viktige hendelser og politiske prosjekter, før og under hans karriere som utenriksminister, blir historien til en relativt ukjent politisk aktør fortalt. Hans politiske kamp bidrar til å kaste lys over den pragmatiske nasjonalismen som vokste fram på 90-tallet og fortsatt er en del av det politiske systemet i dag. Oppgaven er bygget rundt memoarlitteratur fra de politiske aktørene som var involvert, samt ulike typer historie og statsvitenskapelige forskning av hendelsene han har vært involvert i. Kozyrev ble et offer for en skiftende retning i russisk politikk. Hans vestvendte politikk måtte vike for en pragmatisk nasjonalisme. Han forsøkte for sent å skifte den kursen som ble regnet som mislykket. Til tross for dette bidro han i stor grad til å åpne Russland til Vesten, og la grunnlaget for flere viktige samarbeidsavtaler, blant annet med Norge.