Hvordan skal vi møte framtiden? Pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte

Abstract

Målet med min forskning er å se hvordan pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte kan bidra til mer meningsfylt læring for elever på en distriktskole med bruk av lokalsamfunn som tema. Entreprenørskap har lenge vært sett på som en måte å fornye norsk skole i møtet med det postmoderne samfunn. Likevel tyder forskning og egne erfaringer på at entreprenørskap ikke er blitt implementert i den daglige undervisningspraksis. Derfor ville jeg i lag med en samarbeidslærer se på faktorer som påvirker entreprenørskapsimplementering gjennom forskningsspørsmålet Hvilke muligheter og begrensninger ser samarbeidslærer med arbeidsmåten? Teorigrunnlaget mitt omhandler pedagogisk entreprenørskap som begrep og arbeidsmåte. Arbeidsmåten er tuftet på sosiokulturell læring, som presenteres og sees i sammenheng med motivasjon. Teorien om reformideer belyser hvordan pedagogiske ideer på reise må forståes og tilpasses kontekster for implementering på skoler. Jeg benyttet meg av et forskningsdesign basert på aksjonsforskning og singlecase-studie gjennom en aksjon i en 6. klasse. For å innhente data har jeg benyttet meg av observasjon, refleksjonssamtaler, semistrukturert intervju og fokusgruppe. Gjennom aksjonen viser funnene mine at elevene klarer å stake ut egne læringsveier ved å forholde seg sosialt til hverandre. De ser også relevansen med læringen i et nåtids- og framtidsperspektiv. Motivasjon framkom også gjennom å basere læringen på egne ideer. Læreren ser muligheter for at elevene kan utvikle seg helhetlig gjennom arbeidsmåten, og han ønsker å fornye egen undervisning. Likevel legger faktorer som samarbeid og lærerstabens vegring for nye ideer begrensninger for bruk av arbeidsmåten på skolen.