Show simple item record

dc.contributor.advisorFolkenborg, Håkon Rune
dc.contributor.authorMathisen, Ingrid Dahl
dc.date.accessioned2015-09-23T12:17:53Z
dc.date.available2015-09-23T12:17:53Z
dc.date.issued2015-05-14
dc.description.abstractTema for denne oppgaven er lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og problemstillingen som er belyst er: Hvordan forstår et utvalg samfunnsfaglærere lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag? I tillegg er problemstillingen utbygd med forskningsspørsmål som forsøker å se tematikken fra flere synsvinkler. De omhandler begreper som leseferdighet og lesekompetanse i tilknytning til definisjonen på lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og hvordan lærerne forstår dette. Videre tar forskningsspørsmålene opp samfunnsfaglærerenes meninger om retningslinjene fra Læreplan for Kunnskapsløftet, og ser på hvilke aspekt, teksttyper og meningsskapende ressurser de mener inngår og ikke inngår i lesingen i faget. Hva kan dette si oss om formuleringen som læreplanen utviser? Teorigrunnlaget som oppgaven tar for seg er knyttet opp mot begrepene leseferdighet og lesekompetanse, lesing av sammensatte tekster og herunder fagtekster og det særegne ved samfunnsfaglige tekster. Videre er selve læreplanen i samfunnsfag redegjort for, både med tanke på fagets egenart, lesing som grunnleggende ferdighet og kompetansemål. I tillegg presenteres et utvalg leseundersøkelser, både internasjonale og nasjonale, med tanke på resultater knyttet til samfunnsfaget. Det metodiske aspektet baserer seg på en kvantitativ tilnærmingsmåte der spørreundersøkelse er benyttet. Dataene er analysert av svar fra 31 samfunnsfaglærere i henholdsvis Finnmark og Troms. Resultatene viser at aspekter og meningsskapende ressurser som noen lærere mener ikke angår lesing er: å behandle og bruke informasjon fra bilder, tegninger, film, tabeller, grafer og kart, samt kildekritikk. Hva de anser for ikke å omhandle lesing i faget varierte ut i fra spørsmålsformuleringene. Videre fordeler utvalget av samfunnsfaglærere seg på at definisjonen på lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag er både omfattende, komplisert, dekkende og bra. Et variert syn som likevel peker på en tendens til usikkerhet omkring forståelsen for retningslinjene gitt av Læreplan for Kunnskapsløftet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/8131
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7715
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3905en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectLesingen_US
dc.subjectGrunnleggende ferdigheten_US
dc.subjectSamfunnsfagen_US
dc.subjectLæreplanen_US
dc.titleLesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Hvordan forstår et utvalg samfunnsfaglærere lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)