Temaet for denne masteroppgaven har vært kritisk tenkning, med et søkelys på utviklingen av begrepet fra Kunnskapsløftet (2006) til Fagfornyelsen (2020), og hvordan begrepet forstås av lærere. Kritisk tenkning er særs dagsaktuelt ettersom elevene trenger ferdigheter for å imøtekomme et samfunn hvor falske nyheter preger mediebildet. Videre implementeres kritisk tenkning inn som en kjernekompetanse ...

Hensikt: Tema for masterstudien vår er elevers opplevelse til kroppsøvingsfaget på 6.årstrinn i Tromsø kommune. Hensikten har vært å undersøke hvilke årsaksfaktorer som påvirker elevenes opplevelser i kroppsøvingsfaget. Metode: Vi har benyttet kvantitativ metode og digitalt spørreskjema. Datainnsamlingen ble gjennomført februar 2019 på 6.trinnselever (N=338) og tolv kroppsøvingslærere (N=12) på ...

Mastergradsoppgaven presenterer og fremmer affeksjonsverdi og viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Jeg introduserer en mulighet for å bringe nytt liv i gamle hekleduker, som holder på å bli avglemt eller bortgjemt. Arbeidet fungerer godt fagdidaktisk, og nyskaping i skolen er et viktig element. Jeg beskriver, analysere og reflektere rundt forskningsspørsmålet og arbeidet mitt, hvor jeg har ...

Temaet for dette forskningsprosjektet var kulturelt mangfold i samfunnsfaget. Målet med prosjektet var å kartlegge hvilke erfaringer et utvalg av lærere hadde med kulturelt mangfold i samfunnsfag. For å kartlegge dette benyttet vi oss av kvalitativt intervju som metode på seks samfunnsfagslærere på ungdomsskoler i Troms og Nordland. Problemstillingen vi formulerte for denne masteravhandlingen ...

Formålet med denne masteroppgaven var med støtte av posisjonsteori å bidra til å belyse hvordan en forstår og legger til rette for matematikklæring/glede/vegring hos elever i kulturer som (historisk) ikke vektlegger akademisk utdannelse. Jeg har utforsket hvilke muligheter elever har for læring gjennom storylines formet fra tidligere Finnmarks elever sine narrativer og drøftet fortellingene i lys ...

I denne studien har vi forsket på lekens muligheter for matematisk tilnærming, og hvordan lærere i både barnehage og skole benytter den. Gjennom studien har vi benyttes oss av en kvalitativ forskning, med et sosiokulturelt vitenskapssyn og en fenomenologisk tilnærming. Vi har samlet inn våre data ved bruk av observasjon, etterfulgt av intervju med en kontaktlærer på første trinn, og en barnehagelærer ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie om bruken av lesekvart som arbeidsmetode i leseundervisning. Målet med studien er å belyse hvordan et utvalg lærere begrunner sine valg, og forstår sin egen rolle i undervisningsmetoden. Problemstillingen stiller følgende spørsmål: Hvilket syn på lesing og leseundervisning ligger til grunn for et utvalg læreres valg av lesekvart som arbeidsmetode? Metoden ...

Vi har gjennomført et aksjonslæringsprosjekt, med mål å belyse på hvilke måter en litterær samtale og samtaler om litteratur kan bidra leselyst på mellomtrinnet. Vi har utført en litterær samtale, der vi benyttet deler av boken Ishavspirater (2017) skrevet av Frida Nilsson. Aksjonslæringen ble observert, og supplert med intervjuer før og etter aksjonen. Hovedteoriene vi har benyttet for å besvare ...

Formålet med denne undersøkelsen var å få innsikt og vurdere leseopplæringen på Guttas Campus, en pedagogisk sommerleir for demotiverte gutter på 9. trinn. For å samle inn data deltok jeg på den to uker lange sommerleiren i 2022, der jeg utførte oppgaver som leselærer sammen med to erfarne leselærere. Det ble gjort et utvalg av tre fokuselever blant de 43 deltakende guttene. Rammen for forskningen ...

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i problemstillingen ”Hvordan kan man arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag for å styrke undervisningen?” For å forsøke å svare på dette spørsmålet laget vi tre utdypende forskningsspørsmål som tar for seg hvordan fokus på lesing som grunnleggende ferdighet påvirker samfunnsfagundervisningen, hvilke elementer ved lesing man bør ta ...