Vi har gjennomført et aksjonslæringsprosjekt, med mål å belyse på hvilke måter en litterær samtale og samtaler om litteratur kan bidra leselyst på mellomtrinnet. Vi har utført en litterær samtale, der vi benyttet deler av boken Ishavspirater (2017) skrevet av Frida Nilsson. Aksjonslæringen ble observert, og supplert med intervjuer før og etter aksjonen. Hovedteoriene vi har benyttet for å besvare ...

Formålet med denne undersøkelsen var å få innsikt og vurdere leseopplæringen på Guttas Campus, en pedagogisk sommerleir for demotiverte gutter på 9. trinn. For å samle inn data deltok jeg på den to uker lange sommerleiren i 2022, der jeg utførte oppgaver som leselærer sammen med to erfarne leselærere. Det ble gjort et utvalg av tre fokuselever blant de 43 deltakende guttene. Rammen for forskningen ...

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i problemstillingen ”Hvordan kan man arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag for å styrke undervisningen?” For å forsøke å svare på dette spørsmålet laget vi tre utdypende forskningsspørsmål som tar for seg hvordan fokus på lesing som grunnleggende ferdighet påvirker samfunnsfagundervisningen, hvilke elementer ved lesing man bør ta ...

Masteroppgåva mi hadde som hensikt å undersøkje vurderingspraksisen til lærarar i naturfag, meir spesifikt knytt til munnlege tilbakemeldingar som undervegsvurdering i samband med praktiske aktivitetar i undervisninga. I masteroppgåva ynskte eg å få svar på kva typar munnlege tilbakemeldingar lærarane nytta mest under dei praktiske aktivitetane og på kva måtar dei brukte tilbakemeldingane som ...

Et dypdykk i historien til læreplanen i samfunnsfaget, hvor fokuset i oppgaven er på utviklingen og revideringene som har vært gjort fra M71 og frem til REV.LK06. Denne masteroppgaven tar for seg hvilken endringer som har skjedd i løpet av de 6 siste revideringen av læreplanverkene for grunnskolen. En spesifisering av forskningsspørsmål gjorde at historiedisiplinen ble hovedfokuset i mastergradsprosjektet ...

I denne masteroppgaven har vi tatt for oss temaet estetiske arbeidsformer. Bakgrunnen for studien er forskning som forteller at dette har mye å bidra med i klasserommet, da det kan engasjere og motivere elevene til faglig innsats i større grad enn hva tradisjonelle undervisningsmetoder klarer. I tillegg har vi gjennom praksis fått en oppfatning av at mange elever synes norskfaget er kjedelig. ...

Hensikten med studien er å få innsikt i hvilke muligheter og støtte elever på barneskolen får til å argumentere for sine svar og resonnement i samtaler i matematikkundervisningen. Disse samtalene ledes av lærer i ulik grad og det er derfor interessant å se på hvordan læreren støtter og legger til rette for argumentasjon og resonnement i matematikksamtalene. I denne studien har vi svart på følgende ...

Denne studien hadde som formål å undersøke lekbasert læring ut ifra lærers forståelse og erfaringer rundt begrepet i matematikkundervisning på 1. trinn. Dette ble gjort gjennom en kvalitativ kasusstudie med en fenomenologisk tilnærming. Empiri ble samlet inn gjennom intervju av fire lærere, og observasjon av to undervisningsøkter fra en av disse. Bakgrunn for valg av tema er at det er lite forskning ...

Bakgrunnen for denne oppgaven er behovet for forskning på læreres valg av undervisningsmetoder i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet. Valg av lærerens undervisningsmetoder i friluftsliv kan tolkes til å inneha en historisk plassering i norske læreplaner helt siden mønsterplan fra 1974 og frem til dagens læreplan læreplanverket for kunnskapsløftet fra 2006. Likevel ...

Temaet for denne studien omhandler naturfagslærernes vurderingspraksiser. Med dette menes hvilke vurderingsformer som benyttes og hvilke tilpasninger lærerne gjør knyttet til en vurderingssituasjon. I tillegg tar studien for seg hva lærerne tester i naturfaget og hva vurderingen tar utgangspunkt i. Studien tar i bruk kvalitative intervjuer for å belyse temaet fra lærernes perspektiver, og tar ...