På tidlig 2000-tallet opplevde skole-Norge det som i ettertid beskrives som PISA-sjokket. Siden da, har den finske skolen blitt trukket fram som et prakteksempel på «den perfekte skolen». Denne studien sammenligner læreplanene i matematikk fra Finland og Norge og har følgende problemstilling; «Hvilke likheter og forskjeller er det i læreplanene i Finland og Norge?». Studien ser på læringsmål fra ...

Denne studien ser på hvor ofte det brukes konkreter i matematikkundervisningen og om det er noen sammenheng mellom bruken av konkreter og elevenes mestring. I tillegg tar den opp faktorer som kan påvirke elevenes mestring. Forskningsspørsmålet for oppgaver er: Hvor ofte og hvorfor bruker lærere konkreter i sin undervisning, og hvilke faktorer påvirker elevenes egen mestring? Teori viser kan konkreter ...

Fra høsten 2020 ble programmering og algoritmisk tenkning tatt inn i læreplanen i matematikk. Algoritmisk tenkning blir løftet fram som en viktig ferdighet for å lykkes med programmering, men blir også sett på som en viktig problemløsningsmetode i matematikk. Dette mastergradsprosjektet undersøker hva som kjennetegner elevers algoritmiske tenkning når arbeider med en geometrioppgave med blokkbasert ...

I denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk har vi undersøkt i hvor stor grad nye lærebøker ivaretar tre sentrale kjerneelementer i Fagfornyelsen. Grunnen til at vi valgte å analysere lærebøker er basert på Valverde, Bianchi, Wolfe, Schmidt, & Houang (2002) sin fremvisning av hvordan lærebøker bygger en bro mellom den overordnede læreplanen og det som blir implementert i klasserommet. Rapporten ...

Studien har til hensikt å undersøke hva som kjennetegner grunnskoleelevers motivasjon i matematikk. Mer spesifikt hvilke sammenhenger det kan være mellom motivasjon og faktorer som måloppnåelse, alder og kjønn. Studiens overordnede problemstilling er: Hva kjennetegner motivasjon hos elever i grunnskolen? Og studiens tre forskningsspørsmål er: I hvilken grad påvirker måloppnåelse motivasjon? I hvilken ...

Læreplanverket i skolen skiftes ut eller fornyes med jevne mellomrom. Målet med dette er en forbedring. Det kan være utfordrende å få tak på hva som er de store forbedringene eller endringene. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt problemstillingen «Hvordan har diskursen om arbeidsmåter i matematikk endret seg fra LK06 til LK20?». Målet har vært å få innblikk i hvordan arbeidsmåtene har endret ...

I min masteroppgave er fokuset bruken av konkretiseringsmateriell, i divisjon, på en montessoriskole. Målet med oppgaven er å få en dypere forståelse for hva montessoripedagoger legger i begrepet konkretiseringsmateriell, og hvilket læringsutbytte elevene har av konkretiseringsmateriellet. I oppgaven min fokuserer jeg på et spesifikt materiell kalt long-division. Problemstillingen er: Hvordan brukes ...

I denne kvalitative studien ser jeg nærmere på hvordan én fugl i elevens hånd kan bidra til å engasjere i naturfag. Utvalget består av en 10. klasse hvor jeg som forsker har analysert tre selvlagde undervisningsøkter i naturfag. Ved bruk av intervju og tematisk analyse av disse har jeg fått en forståelse av hva som engasjerer elever i naturfag og hvordan nærmiljøet og ringmerking av ville fugler kan ...

Denne studien tar for seg hva en hørselshemmet elev i ordinær grunnskole mener en matematikklærer må kunne og gjøre, for å tilpasse matematikkundervisningen i det ordinære klasserommet. Problemstillingen er som følger: Hva mener en hørselshemmet elev er viktig for å kunne tilrettelegge matematikkundervisningen for elever med hørselsproblematikk? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet ...

Hensikten med dette forskningsprosjektet er å se om enkle tiltak i kroppsøvingsundervisningen kan være med på å forbedre utvalgte motoriske ferdigheter hos elevene. I tillegg ønsker vi å drøfte tiltakene opp mot planlegging og gjennomføring av undervisningen. For å gjennomføre dette forskningsprosjektet har vi valgt å bruke et kontrollert casedesign. Her vil vi gjennomføre en pre- og post-test med ...