Denne masteroppgaven i begynneropplæring er en kvalitativ flercasestudie som undersøker følgende problemstilling: «Hvordan fasiliterer to matematikklærere en matematisk samtale på førstetrinn?». Denne masteroppgaven har rettet fokus på hvordan to matematikklærere har planlagt og gjennomført en matematisk samtale med sine førsteklasser og hvorfor det er blitt fasilitert slik. Formålet med dette ...

Denne masteroppgaven tematiserer en lærers utvikling av skriveopplæringen på første trinn. Skriving er en av fem grunnleggende ferdigheter, og har derfor stor betydning for videre utdanning og danning. Problemstillingen er: Hvordan utvikler en lærer sitt syn på skrive-opplæring i løpet av et FoU-arbeid om realisering av metoden oppdagende skriving? Jeg og én lærer har gjennomført et forsknings- ...

I denne masteroppgaven har jeg satt fokus på hva som kjennetegner en lærers interaksjoner i matematikk, og hvordan læreren begrunner bruken av disse. Formålet med studien har vært å undersøke hva en lærer sier og gjør for å fremme matematiske samtaler i helklassediskusjoner. Jeg ønsker å få en dypere innsikt i lærerens grep i samtalene, og hvordan læreren selv begrunner bruken av dem. Oppgavens ...

Masteroppgaven belyser temaet kritisk tenkning i samfunnsfag, med fokus på hvordan lærere realiserer det i klasserommet. For å få et innblikk i hvordan lærere jobber med kritisk tenkning i klasserommet, har vi gjennomført en kvalitativ forskningsmetode. Vi gjennomførte tre individuelle intervjuer med samfunnsfaglærere som har jobbet eller jobber med samfunnsfag på 5-10.trinn. Ut fra svarene fra ...

Hensikten med studien var å finne ut hvordan man kan fremme elevers motivasjon i matematikk. Med utgangspunkt i motivasjonsteori planla jeg et undervisningsopplegg i måling av vekt der elevene skulle utforske og brukte kunnskapen sin om måling av vekt på skolekjøkkenet. Studiens problemstilling er: Hvordan kan elevenes motivasjon for matematikk fremmes gjennom et praktisk undervisningsopplegg i mat ...

Flere trekker frem variert undervisning som et godt virkemiddel for å tilpasse opplæringen i klasserommet. Elever sier at de ønsker en mer variert undervisning, og at de tror dette kan gi økt motivasjon for å gå på skolen. Gjennom litteratursøk fant vi lite om hva variert undervisning er og hvordan det brukes i naturfag. Dette gjorde oss mer nysgjerrig på hvordan naturfagundervisningen på ungdomstrinnet ...

I Rammeplan for grunnskolelærerutdanninga 1.-7. trinn blir utviklingsarbeid vektlagt i større grad enn tidligere (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7, 2016, § 2). Denne studien bygger videre på et dansk utviklingsprosjekt gjennomført av Korsgaard, Hannibal og Vitger (2011), som er presentert i boka Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen. I dette prosjektet viser de hvordan ...

I denne oppgaven belyses problemstillingen: Hva kan samisk tradisjonell kunnskap tilføre naturfagundervisning om bærekraftig ressursbruk? Bakteppet er fagfornyelsen og de nye læreplanene som ble tatt i bruk fra 2020. Her blir det lagt større vekt på å innlemme samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu) i naturfag, og koble denne sammen med bærekraftig ressursbruk. Jeg samlet inn data til oppgaven, ...

Vi har gjennomført et aksjonslæringsprosjekt, med mål å belyse på hvilke måter en litterær samtale og samtaler om litteratur kan bidra leselyst på mellomtrinnet. Vi har utført en litterær samtale, der vi benyttet deler av boken Ishavspirater (2017) skrevet av Frida Nilsson. Aksjonslæringen ble observert, og supplert med intervjuer før og etter aksjonen. Hovedteoriene vi har benyttet for å besvare ...

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer har lærere i samfunnsfag med bruk av digitale og analoge lærebøker? Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfaglærere sier om hvordan de bruker den digitale og analoge læreboka i faget, hvilke muligheter og utfordringer de opplever og eventuelt andre faktorer som ...