Samtidig, men midlertidig. En etnografisk studie av unge med flyktningbakgrunn i Tromsø.

Abstract

Denne avhandlinga undersøker hvordan unge med flyktningbakgrunn søker å finne sammenheng i sin tilværelse med utgangspunkt i Tromsø som er deres nye bosted. Metodisk baserer studien seg på et etnografisk feltarbeid som undersøker ungdommenes opplevelse av byen, deres relasjoner og vennskap i og utenfor Tromsø, samt forestillinger og drømmer om framtida. Som et bakteppe pekes det på visjoner, mål og strategier i innvandringspolitikken, som har blitt utformet i Tromsø kommune de siste tiårene.

Samtidighet og midlertidighet er analytiske begreper som får fram noe av kompleksiteten i ungdommenes liv. Det samtidige belyser hvordan ungdommene parallelt håndterer relasjoner, tilhørighet og forventinger til ulike miljøer og i ulike situasjoner. Det midlertidige knyttes til skiftende meninger og oppfatninger, nettopp når det gjelder framtidig bosted som ser ut til å endre seg over tid. Dette skjer på grunnlag av deres erfaringer ved å bo i et nordlig klima med lange avstander til familie og venner, og videre, en manglende tilhørighet og opplevelser av ekskludering, samt gjennom stadig ny informasjon om muligheter andre steder. Jeg har vært opptatt av hvordan inkludering og ekskludering må forstås og analyseres i konkrete kontekster, og har undersøkt ungdommenes opplevelser av å være innenfor eller utenfor i ulike sosiale situasjoner, og vist at dette er forhold som er flytende og stadig i endring.

Aktør- struktur- og kulturperspektiver anvendes for å få fram hvordan de unge med flyktningbakgrunn har kompetanse, kunnskap og mulighet til å ta beslutninger på ulike områder. Videre anvender jeg teorier om migrasjon, ungdom, sted og transnasjonale forhold. Perspektiver på inkludering og ekskludering diskuteres ytterligere gjennom utilgjengelighetsperspektivet og perspektiver på innlemmelse.