Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid

Abstract

Avhandlinga søker å finne svar på spørsmålet «Hvordan endret romernes syn på seksualitet seg i løpet av den tidlige keisertida, fra seinrepublikken til de første århundrene av prinsipatet?» ved å studere lovarbeid og litteratur i den aktuelle perioden og om vi kan se tendenser til endring i disse. Bakgrunnen for dette spørsmålet, ligger i keiser Augustus’ morallover «lēx Iūlia dē marītandīs ōrdinibus» og «lēx Iūlia dē adul­teriīs coercendīs», henholdsvis den julianske loven om klassenes ekteskapsinngåelse og den julianske loven om utroskapsavstraffelsene. Avhandlinga ser på hvordan seksualitet, seksuelt avvik og uttrykk for disse ble definert i loven, og hvordan lovarbeid som adresserer menneskers seksualitet utviklet seg i løpet av prinsipatet, frem til Marcus Aurelius. Den andre delen av avhandlinga undersøker hvordan dette kom til uttrykk i litteraturen. Fra seinrepublikken og augusteisk tid, blir man kjent med tekster av Cicero, Catull og Sulpicia, og fra prinsipatets tid Martial, Juvenal og Plinius den yngre. Ved å se på hvordan litteratene omtalte seksualitet og hvordan dette uttrykket endret seg over tid, er det avhandlingas mål å gi et svar på hva romerne oppfattet som seksuelt avvik, og hvilke endringer man kan spore ved studiet av lov og litteratur.

The thesis seeks an answer to the question “How did the Romans’ view on sexuality change during the early Empire, from the late Republic to the first to centuries of the Principate?” by studying law and literature in the chosen period and whether we can see changes in these. The background for this question, lies in emperor Augustus’ moral laws “lēx Iūlia dē marītandīs ōrdinibus” og “lēx Iūlia dē adul­teriīs coercendīs”, that is, The Julian law on the marrying of the classes, and The Julian law on the punishing of adultery. The thesis studies how sexuality, sexual deviance and expressions of these were accounted for in law, and how law addressed human sexuality during the Principate till the time of Marcus Aurelius. The second part of the thesis how this came to be expressed in literature. From the late Republic to the Augustan age, we get to know texts by Cicero, Catullus and Sulpicia, and from the time of the Principate, Martial, Juvenal and Pliny the younger. By examining the writers’ expressions of sexuality, and how this changed over time, the thesis aims at providing an answer to what the Romans considered sexual deviance, and which changes one can find in the study of law and literature.