dc.contributor.advisor | Hansen, John Bjarne | |
dc.contributor.author | Jensvoll, Hilde | |
dc.date.accessioned | 2016-04-07T09:11:05Z | |
dc.date.available | 2016-04-07T09:11:05Z | |
dc.date.issued | 2015-10-02 | |
dc.description.abstract | Venøs tromboembolisme (VTE) er et samlebegrep for lungeemboli og dyp venetrombose. VTE rammer ofte kreftpasienter og representerer en ledende dødsårsak i denne pasient gruppen. Dette understreker viktigheten av å kartlegge risikofaktorer for kreft-relatert VTE for å muliggjøre forebyggende behandling hos pasienter med høy risiko. En VTE hendelse kan også være det første symptomet på en bakenforliggende kreft som ennå ikke er påvist. Målet med denne avhandlingen var å undersøke om nivået av hvite blodceller og blodplater, målt før kreftutvikling, påvirket VTE risiko hos de med og uten kreft gjennom studieperioden. Videre ville vi undersøke risikoen for påfølgende kreft hos de med og uten VTE og kartlegge om forskjellige VTE kjennetegn hadde innvirkning på kreft risiko.
I artikkel I og II er vår studiepopulasjon hentet fra den fjerde Tromsøundersøkelsen (Tromsø 4) gjennomført i 1994-1995, som inkluderte mer enn 27000 deltagere. Artikkel III og IV er basert på «the Scandiavian Thrombosis and Cancer (STAC) Cohort», som er en stor studie hvor Tromsø 4 studien, helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2) og den danske «Diet, Cancer and Health» studien er slått sammen, og inkluderer nesten 145000 deltagere. I alle fire artiklene er validerte VTE hendelser og kreft diagnoser registrert fra inklusjon (1993-1997) til studieslutt (2007-2012).
Insidensraten av VTE i Tromsø 4 (1994-2009) var 13.5 per 1000 person-år blant kreftpasienter og 1.2 per 1000 person-år blant de uten kreft. Hos kreftpasientene var både nivået av hvite blodceller og blodplater over 80-persentilen målt før kreftutvikling forbundet med dobling i VTE risiko sammenlignet med 40-persentilen. Kombinasjonen av høye nivåer av begge parameterne ga en synergistisk effekt på VTE risikoen. Hos kreftfrie deltagere derimot, ble det ikke påvist en sammenheng mellom disse parameterne og VTE. Resultatene våre tyder på at nivået av hvite blodceller og blodplater bidrar til VTE hos kreftpasienter.
I STAC kohorten studerte vi risikoen for kreft etter VTE. Insidensraten av kreft var 60.6 per 1000 person-år det første året etter VTE sammenlignet med 9.5 per 1000 person-år hos deltagere uten VTE. Pasienter med VTE hadde en firedoblet risiko for kreft sammenlignet med VTE-frie det første året etter VTE, og en 1.3 ganger høyere risiko de påfølgende år. Den anatomiske lokalisasjonen av blodproppen påvirket i liten grad kreftrisikoen, og det var også små forskjeller i kreftrisiko mellom pasienter med uprovosert og provosert VTE. Resultatene indikerer at fremtidige studier som kartlegger nytten av systematisk kreftutredning etter VTE ikke bør begrenses av disse faktorene. | en_US |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en_US |
dc.description.popularabstract | Venøs tromboembolisme (VTE) er et samlebegrep for blodpropp i lungene og i de dype venene. VTE rammer ofte kreftpasienter og utgjør en ledende dødsårsak i denne pasientgruppen. Dette understreker viktigheten av å kartlegge risikofaktorer for kreft-relatert VTE for å muliggjøre forebyggende behandling hos høy-risiko pasienter. Med utgangspunkt i den fjerde Tromsø-undersøkelsen er 27000 personer blitt fulgt opp i tidsperioden 1994-2009. Forekomsten av VTE var 13.5 per 1000 person-år hos kreftpasienter og 1.2 per 1000 person-år hos kreftfrie. Hos de som utviklet kreft var forhøyede nivåer av blodplater eller hvite blodceller før kreftutvikling forbundet med dobling i VTE-risiko. Hos kreftfrie deltagere derimot, ble det ikke påvist en slik sammenheng. Resultatene våre tyder på at nivået av blodplater og hvite blodceller bidrar til VTE hos kreftpasienter. VTE kan også være det første symptomet på en bakenforliggende kreft som ennå ikke er påvist. Vi har undersøkt denne sammenhengen i «the Scandiavian Thrombosis and Cancer Cohort», som inkluderer 145000 deltagere fulgt fra 1993 til 2012 i tre store populasjonsstudier i Norge og Danmark. Det første året etter VTE var det 5,3% som fikk påvist kreft. VTE pasientene hadde 4 ganger økt risiko for kreft sammenlignet med personer uten VTE det første året etter VTE hendelsen, og 1.3 ganger høyere risiko de påfølgende år. Den anatomiske lokalisasjonen av blodproppen påvirket i liten grad kreftrisikoen, og det var også små forskjeller i kreftrisiko mellom pasienter med spontan VTE (uten risikofaktor for VTE) og provosert VTE (med risikofaktor, f.eks. kirurgi). Resultatene indikerer at fremtidige studier som kartlegger nytten av systematisk kreftutredning etter VTE ikke bør begrenses av disse faktorene. | en_US |
dc.description.sponsorship | Helse Nord
K.G. Jebsen Thrombosis Research and Expertise Center (TREC), UiT - Norges Arktiske Universitet | en_US |
dc.description | Paper IV is not available in Munin:<br>Risk of cancer after venous thromboembolism - the Scandinavian Thrombosis and
Cancer (STAC) Cohort. Jensvoll H, Severinsen MT, Hammerstrøm J, Brækkan SK, Kristensen SR,
Cannegieter SC, Blix K, Tjønneland A, Rosendaal FR, Dziewiecka O, Overvad K,
Næss IA, Hansen JB. (Manuscript) | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9113 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_8664 | |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2015 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 | en_US |
dc.subject | The Tromsø Study | |
dc.subject | Tromsøundersøkelsen | |
dc.title | Cancer and venous thromboembolism | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en_US |