Å lære i praksis. Veiledningens betydning for opplevelse av det kliniske læringsmiljøet - en evalueringsstudie

Abstract

Hensikten med denne studien er å måle sykepleierstudenters erfaringer og synspunkter på det kliniske læringsmiljøet og veiledningsrelasjonen i spesialisthelsetjenesten innenfor praksisstudier i henholdsvis medisinske og kirurgiske avdelinger. Det er gjort en tverrsnittstudie av sykepleierstudenters opplevelse av veiledning i klinisk praksis. Studien tar utgangspunkt i en spørreskjemabasert undersøkelse (CLES+T) som pågår blant alle sykepleierstudenter som er i praksis ved et større norsk sykehus. Statistiske analyser ble utført ved hjelp av dataverktøyet SPSS, versjon 21. Av de totalt 275 studentene som hadde praksis ved det aktuelle sykehuset i studieåret 2012/2013, besvarte 110 studenter spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på 40 %. 76,4 % av respondentene i studien var helt eller delvis enig i at avdelingen hadde et godt læringsmiljø, 9,1 % var verken enig eller uenig, og 14,5 % var helt eller delvis uenig i denne påstanden. Det var signifikant sammenheng mellom forekomst av veiledning, innholdet i veiledningsrelasjonen og opplevelse av læringsmiljøet (p=0,01). At pasientene mottok individuell pleie og omsorg og at avdelingens sykepleiefilosofi/ grunnlagstenkning var klart definert, var av stor betydning for en positiv opplevelse av læringsmiljøet. Det er viktig at disse funnene tilbakeføres til de aktuelle avdelingene for å forbedre og videreføre det viktige arbeidet innen klinisk læringsmiljø. Det er viktig å videreføre arbeidet med spørreskjemaundersøkelsen for å få tilgang på et større utvalg av sykepleierstudenters evaluering av læringsmiljøet. Det vil være aktuelt å gjøre intervju med et representativt utvalg for å få større innsikt i evalueringen.