Betydning av lett patologiske leverenzymer i normalbefolkningen. Tromsøundersøkelsen.

Abstract

Transaminaser og gamma-GT er alle markører på leversykdom. Høye plasmanivåer av transaminaser tyder på levercelleskade, mens GT er primært en galleveismarkør. Non-alkoholisk fettleversykdom er vist å gi økte verdier av disse markørene. I Tromsø 6 var varslingsgrensa for videre medisinsk oppfølging av leverprøvene satt til to ganger øvre normalgrense. Formålet med oppgaven er å undersøke om varslingsgrensa var satt rett, ved å sammenlikne personer over varslingsgrensa med de med verdier mellom øvre normalgrense og varslingsgrensa, med tanke på forskjell i metabolske parametere. Metoder: Vi gjennomførte en tverrsnittstudie som sammenliknet personer fra Tromsø 6 med henholdsvis normale, lett forhøyede og forhøyede leverenzymer. Det ble utført ultralyd lever med hepatorenal indeks, høyde, vekt og blodprøver, inkludert fastende glukose og insulin. Vi utførte logistisk regresjon med ASAT, ALAT, GT, ALP, steatose og BMI som uavhengige variabler, og insulinresistens som utfallsvariabel. Resultater: ASAT, ALAT, GT og ALP >2x øvre normalgrense viste signifikant økt odds ratio for insulinresistens sammenliknet med normale eller lett økte verdier. Sammenhengen var kun grensesignifikant når vi justerte for steatose og BMI. Konklusjon: Det er signifikant sammenheng mellom økte leverenzymer i blod og insulinresistens. Dette er en mediator i sammenhengen mellom fettleversykdom og insulinresistens. Varslingsgrensa for leverprøver i Tromsø 6 var derfor satt riktig.