Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen handler om de religionskulturelle utfordringene i Håkon den gode Adalsteinsfostres liv og regjeringstid (ca. 918–961). Dette var en turbulent overgangsperiode i Norges historie, som i tillegg til flere store samfunnsforandringer også var preget av starten på de omstridte kristningsprosessene, og etableringen av alliansen mellom kongedømmet til Håkon den gode på Vestlandet og Sigurd Håkonsson ladejarls høvdingdømme i Trøndelag. Håkon den gode var ifølge sagamaterialet sønnen til vestlandskongen Harald Hårfagre, men vokste opp i England under kong Adalsteins hoff. Dette var trolig for å beskytte den unge kongssønnen mot den ærgjerrige broren hans, Eirik Blodøks. I det engelske hoffet fikk Håkon en bred skolering som inkluderte en kristen oppdragelse, og da Håkon returnerte til Norge forsøkte han å spre kristendommen til det da hedenske samfunnet i Norge. Håkon ble svært populær blant befolkningen, siden han ifølge sagaene ga odelen tilbake til bøndene, og ellers regjerte med en mild hånd. Problemene oppsto derimot da Håkon forsøke å omvende de blotsglade, hedenske trønderne til kristendommens lære.