Elevers begrepsforståelse i skolens historiefag. En historiedidaktisk studie

Abstract

Å oppnå faglig begrepsforståelse er noe lærere skal forsøke og utvikle hos elevene i skolen, men hva om elevene utvikler sin egen måte å forstå begreper på? Denne oppgaven er først og fremst en teoretisk historiedidaktisk oppgave hvor det blir lagt fram hva som skal øke elevenes historiefaglige forståelse gjennom nøkkelbegreper og innholdsbegreper. Historiebevissthet er også et aspekt elevene forstår begreper gjennom. Ved å se begreper i fortid, nåtid og framtid, skal elevene identifisere ulike kontekster begrepet kan brukes i og ut i fra dette vil det være enklere for eleven å forstå temaene i historiefaget som noe helhetlig. Begrepene i historiefaget dukker hovedsakelig opp for elevene via læreboka, og gjennom lesing og ved bruk av metakognisjon, skal dette øke elevenes forståelse og oppfordre til ytterligere refleksjon i faget.

Oppgaven inneholder også to spørreundersøkelser og ett intervju som er gjennomført med ett års mellomrom. Via undersøkelsene har jeg forsøkt å kartlegge hvordan en ungdomsskoleklasse arbeider med begrepene i historiefaget, og om de får økt faglig anvendelse gjennom å bruke en begrepsordbok som jeg utviklet i min praksisopplæring våren 2015. I tillegg har læreren til klassen besvart et spørreskjema, hvor svarene gir et bilde av hva læreren tenker om å fokusere på begreper i faget, samt hvordan begrepene arbeides med.

Begrepsordboka skal lages av elevene selv ved at de får introdusert fem punkter. Disse skal fylles inn med blant annet definisjoner, faglige setninger og synonymer. Elevene skal også diskutere begrepet i samspill med medelever. Det er elevenes egne forståelser som skal komme fram i begrepsordboka.

Mine funn tydeliggjør at begrepsordboka er nyttig for elevene så sant de bruker den jevnlig og over tid. Flere av elevene oppgir at de får forståelse for begreper ved å lese mye og å pugge. Det sistnevnte er et resultat til ettertanke fordi det viser seg at pugging ikke genererer forståelse eller øker faglig refleksjon. Når elevene ikke har brukt verktøyet på ett år forklarer de at de ikke har sluttet å jobbe med begreper, men resultatene viser at de ikke lenger er like opptatte av det å forstå.