Ki-67 som prognostisk markør for prostatakreft. Betydningen av proliferasjonsraten til prostatakreftceller målt ved bruk av Ki-67

Abstract

Metode: Det ble laget vevsmatriser (TMA, tissue micro array) fra 535 pasienter med prostatakreft. Fra forhåndsmarkerte områder med epitelialt tumorvev, stromalt tumorvev, normale epitelceller og normale stromale celler ble det stanset ut vev for å lage 13 TMA-blokker. Immunhistokjemi (IHC) ble benyttet for å visualisere kreftcellekjerner. Positive cellekjerner ble deretter talt opp og scoret etter et eget skjema. Resultat: I univariate analyser var Ki-67 score i tumorvev signifikant prognostisk for biokjemisk svikt (BF, som var definert med en økning i PSA, prostataspesifikt antigen) (p < 0,001), og i tumorvev hvor forstadiet til prostatakreft (PIN, høygradig intraepitelial neoplasi) var ekskludert var Ki-67-score signifikant assosiert med biokjemisk svikt (p < 0,001) og klinisk svikt (CF) (p = 0,018). I multivariate analyser var høy Ki-67 score i tumorvev ekskludert PIN en selvstendig prognostisk faktor for biokjemisk svikt (Hazard ratio, HR: 1,8, 95% Konfidensintervall, KI: 1,14 – 2,84, p = 0,011). Ki-67-score i tumorvev hadde signifikant korrelasjon til Gleason grad (p < 0,001), tumorstørrelse (p = 0,025) og positiv apikal margin (ufri reseksjonsrand) (p = 0,001). I tumorvev hvor PIN var ekskludert var Ki-67 score korrelert til Gleason grad (p < 0,001) og positiv apikal margin (p = 0,005). Konklusjon: Høy Ki-67 score i prostatakreftceller er en selvstendig, negativ prognostisk faktor for biokjemisk svikt. Ki-67 gir ytterligere prognostisk informasjon om hvor aggressiv en kreftsvulst i prostata er.