Når legen blir i tvil. Hvilken betydning har erfaring for allmennlegens håndtering av usikkerhet

Abstract

Usikkerhet er et grunnvilkår i helsevesenet og skaper utfordringer både for helsepersonell og pasienter. Ferdigheter for å håndtere denne usikkerheten er viktig. Spesielt er dette viktig hos allmennlegen der det dukker opp flere uorganiserte og utydelige saker enn på sykehus der pasientene allerede er ferdig sortert. Denne oppgaven er en kvalitativ observasjonsstudie som tar for seg usikkerhet hos allmennleger. Jeg har observert to erfarne fastleger og en turnuslege i ti konsultasjoner hver. Formålet var å se om de erfarne legene hadde noen metoder for å håndtere usikkerhet som de uerfarne legene kunne lære av. Ut fra det jeg har funnet så kan det se ut som turnuslegens usikkerhet dreier seg mer om diagnose og det bygger opp om at medisinstudenter blir trent opp til usikkerhet rundt differensialdiagnoser og behandling. Dette kan også sees ved at turnuslegen håndterte usikkerheten mye med å bruke NEL som er kort og konsis på dette. Hun bruker også i stor grad metoden om at pasienten tar kontakt hvis symptomene ikke blir bedre. Dette kan tolkes som at studentene blir lært opp til å være usikker på grunn medisinfagets kompleksitet og det er mye man må være usikker på. Hos de erfarne legene er også usikkerheten rundt diagnosen størst, men mine observasjoner kan tolkes dithen at de opplever mer usikkerhet også rundt prognose, behandling og årsak til sykdom. Ut i fra resultatene og tolkning ut fra tilgjengelig litteratur har de erfarne legene mer trygghet og kontroll over usikkerheten sin. De tør å være usikre og usikkerheten gjelder større område enn kunnskapen, de ser mer hele mennesket. De erfarne legene bruker et bredere spekter for å kontrollere usikkerheten sin. Om dette kommer ut personlig utvikling eller paradigme er vanskelig å si ut i fra min studie. I tillegg har de erfarne legene utviklet en rutine på dagligdagse pasientproblemer som de bruker lite energi på. Når det dukker opp atypiske symptomer og tilstander har de større evne til å stoppe opp og sakke ned tempoet for å få tak i hva dette egentlig er. Derfor er de i større stand til å se hele mennesket og ikke bare de enkelte symptomene. Jeg mener at erfaring er viktig i å håndtere usikkerhet. Den nye studieplanen ved UiT fra 2012 bygger opp under dette med blant annet mer casebasert undervisning og mer pasientkontakt fra 1.studieår. Det gjør at en nyutdannet lege har bredere erfaring enn tidligere og kan bruke mer energi på de atypiske problemene enn de vanlige.