Legemiddelbruk i sykehjem. Vurdering av potensiell uhensiktsmessig legemiddelbruk i henhold til NORGEP-NH

Abstract

Bakgrunn Legemiddelbruk i sykehjem er omfattende. Polyfarmasi, aldring og sykdommer gjør at sykehjemspasienter er utsatt for interaksjoner og bivirkninger av legemidler. Riktig legemiddelbruk hos eldre er et satsningsområde for helsemyndighetene. For å oppnå riktig legemiddelbruk har ulike eksplisitte kriterier blitt utviklet for å identifisere problemer knyttet til legemiddelbruk hos generelle eldre befolkningen og sykehjemspasienter. Disse kan brukes til å forebygge bruk av potensielle uhensiktsmessige legemidler. Hensikt Hensikten med studien var å bestemme prevalensen av uhensiktsmessige legemidler til sykehjemspasienter ved å ta i bruk The Norwegian General Practice Nursing Home (NORGEP-NH) kriteriene. Studien hadde også som delmål å undersøke: 1. forskjeller i prevalens av potensielle uhensiktsmessige legemidler mellom sted, kjønn og alder, 2. prevalens av psykotrope legemidler hos sykehjemspasienter diagnostisert med demens og 3. assosiasjoner mellom potensielle uhensiktsmessige legemidler og faktorer som sted, kjønn, alder og antall faste og behovslegemidler. Metode Det ble utført en tverrsnittstudie med en studiepopulasjon på 103 pasienter med langtidsopphold i sykehjem. Pasientene var fra fire sykehjem i Tromsø og to sykehjem i Lofoten. Datainnsamlingen ble foretatt i perioden november 2015 – januar 2016. Studien ble utført med utgangspunkt i legemiddellistene og diagnosedataene til disse pasientene. NORGEP-NH kriteriene ble anvendt til å identifisere uhensiktsmessige legemidler ut ifra legemiddellister. Diagnosedataene ble derimot brukt til å undersøke prevalens av psykotrope legemidler hos sykehjemspasienter diagnostisert med demens. Resultater Det ble identifisert ett eller flere potensielle uhensiktsmessige legemidler hos 68,9 % av pasientene. Totalt ble det ikke identifisert statistisk signifikante forskjeller i bruk av potensielle uhensiktsmessige legemidler mellom kvinner og menn, Tromsø og Lofoten, og alder under 80 år og over 80 år. Likevel, for enkelte kriterier kunne man finne signifikante forskjeller. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i bruk av psykotrope legemidler mellom pasienter med demens og pasienter uten demens. I de justerte analysene ble det funnet at bruk av mange faste legemidler gav høyere odds for å få potensielle uhensiktsmessige legemidler sammenlignet med de som brukte få faste legemidler. I tillegg ble det funnet ut at det var høyere sannsynlighet for å ha et ekstra potensielt uhensiktsmessig legemiddel ved bruk av mange faste legemidler. Derimot hadde pasienter over 80 år lavere sannsynlighet for å ha et ekstra potensielt uhensiktsmessig legemiddel sammenlignet med pasienter under 80 år. Konklusjon Denne studien er den som første bruker en norsk eksplisitt kriterieliste spesielt lagd for sykehjem (NORGEP-NH). Studien viser at eldre pasienter i sykehjem er i stor grad utsatt for potensielle uhensiktsmessige legemidler. Dette er et område hvor videre oppfølging er viktig både i henhold til andel potensielle uhensiktsmessige legemidler, men også å foreta intervensjoner som kan forebygge og sørge for reduksjon i bruk av potensielle uhensiktsmessige legemidler i sykehjem.