Matematisk resonnement i 7.klasse. En kvalitativ undersøkelse av høytpresterende elevers matematiske resonnement i arbeid med generalisering av geometriske figurer og numeriske følger.

Abstract

Denne rapporten har belyst problemstillingen; Hva kjennetegner de matematiske resonnementene til elever i barneskolen med høy måloppnåelse i matematikk, i arbeid med generalisering av geometriske figurer og numeriske følger?

Rapporten har avdekket at elever med høy måloppnåelse i matematikk ikke kan sees på som en homogen gruppe. Med dette menes det at den matematiske forståelsen vil variere innad i elevgruppen, hvor noen elever preges av instrumentell- og noen av relasjonell forståelse. Videre har jeg belyst at oppgavens struktur vil være med på å påvirke hvilke typer bevisstrategier elevene velger, både i form av tidligere kunnskaper, men også med tanke på hva elevene kan oppfatte om «det som er forventet.» Valget kan også preges av den sosiale interaksjonen som danner kontekst for intervjuet, hvor elevens ønske om å ha rett og ønske om å unngå misforståelser kan være med på å påvirke. Tidligere forskning på området har avdekket utfordringer knyttet til å skille pragmatiske bevisstrategier fra hverandre. Jeg har erfart det samme gjennom dette prosjektet, og tatt hensyn gjennom ulike metodiske grep. Det er, på bakgrunn av eget prosjekt og egne funn, vanskelig å komme med noen endelig konklusjon omkring problemstillingen. Mine funn kan tyde på at elever vil kunne oppnå høyre nivåer av bevisstrategier jo nærmere oppgavene ligger elevenes tidligere erfaringer. Erfaringene fra denne rapporten viser at alle nivåer av bevisstrategier tas i bruk, i ulikt omfang. Det vil imidlertid kreves ytterligere og mer dyptgående forskning for å kunne si noe endelig om kjennetegn på elever med høy måloppnåelses matematiske resonnementer.