Møter med kvinner som kommer i brachyterapi

Abstract

Sammendrag:

Studiens utgangspunkt er stråleterapeuters erfaringer med å behandle kvinner med livmorhalskreft i brachyterapi. Studien er forankret i stråleterapeutens perspektiv for hvordan de ivaretar disse kvinner som møter en del utfordringer i brachyterapi og i forbindelse med brachyterapibehandling.Studien har et strategisk utvalg på fire stråleterapeuter fra to forskjellige sykehus. Studien er en kvalitativ studie med hermeneutisk tilnærming. Det ble brukt intervjuguide som utgangspunkt for intervjuene og intervjuene ble tatt opp på digital lydopptaker. Det er gjennomført en innholdsanalyse av materiale. Teori fra Bengt Molander og Kari Martinsen utvider forståelsen av informantenes fortellinger. I studien redegjør informantene for at disse kvinner har mye behov for omsorg, informasjon og at pasientene har behov for å bli sett og godt ivaretatt. Informantene fremhevet at i brachyterapi kommer man veldig nær den enkelte pasient og en god relasjon er viktig for å skape trygghet for pasienten. Informantene fremhever at teknologi har aldri har vært i veien for å kunne ivareta pasienten på en god måte, informantene fremhever også at de har lengere tid med pasienten, og god tid skaper et mulighetsrom for å etablere en god relasjon. Stråleterapeuter bruker sin tekniske kunnskap til å utføre selve brachyterapibehandlingen og oppøver over tid også en relasjonell kompetanse med tanke på å yte god omsorg til den enkelte pasient. Informantene utfordres daglig i spenningsfeltet mellom en krevende behandling og pasientens behov for å bli sett og forstått som noe mer enn bare en sykdom som skal fikses. I dette spenningsfeltet blir faglig skjønn en viktig rettesnor for en erfaren stråleterapeut. Det handler om at stråleterapeuter bruker faglig skjønn både til å ivareta pasienten sine eksistensielle behov for omsorg og samtidig utføre en brachyterapibehandling som skal oppleves som trygg og verdig.