| dc.description.popularabstract | Deltakerdemokrati i fiskeriforvaltningen i Europa:
Erfaringer fra Skottland og Danmark
INTRODUKSJON
Hvordan kan brukermedvirkning sikre robuste fiskeriforvaltningssystemer? Denne studien drøfter utfordringer med deltakerdemokrati i Europeisk fiskeriforvaltning. Studien viser at brukermedvirkning og interessedeltakelse (‘stakeholder participation’) er viktig for at fiskeriforvaltningen skal fungere effektivt og legitimt. Brukermedvirkning er et konsept som har blitt akseptert internasjonalt på alle beslutningsnivåer i løpet av de siste tiårene. Blant annet på grunn av negative erfaringer med etablerte sentralstyrer i fiskeriforvaltningssystemene. For eksempel er utkast av salgbar fisk et alvorlig og vedvarende problem, og samtidig et symptom på at fiskeriforvaltningen ikke fungerer godt nok. Dette på tross av at fiskeripolitikken har vektlagt bærekraft. Det er dokumentert at mangel på ansvar hos industri- og interessegrupper har vært en viktig årsaken til dette problemet. Det er også vist at en forvaltningsmodell basert på ansvarsdeling mellom myndighetene og ressursbrukene (såkalt 'co-management' eller ‘results-based management’ (RBM)), vil ha en positiv funksjon. Men, å få dette til å fungere i praksis, er en viktig utfordring for hele forvaltningsapparatet. Så, spørsmålet er hvilke forbedringer som må til for å sikre et effektivt styringssystem for fiskeriene basert på deltakerdemokrati og brukerdeltakelse. Denne doktorgradsavhandlingen utforsker praktiske fremgangsmåter for å oppnå økt interessent-deltakelse i fiskeriforvaltningen. Formålet er å undersøke hvordan, og i hvilken grad, brukerne (fiskere og andre interessenter), i praksis kan involveres i styringen av fiskeriene i Europa, basert på erfaringene fra de skotske fiskeriene, samt det danske ‘Catch Quota Management’ prosjektet.
FORSKNINGSMETODER
Ved hjelp av begrepet ‘participatory governance’ (deltakendestyresett), utforsker studien prosjektets tema gjennom fire artikler. Prosjektet forskning, gjennom de fire artiklene, anvender både kvalitative og kvantitative metoder for å dekke ulike aspekter ved, eller arenaer for, brukermedvirkning og interessedeltakelse. Datainnsamlinger ble gjennomført både i Danmark og i Skottland. For detaljer om metodene som er brukt, henvises til artikkel 1, 2, 3 og 4 i vedleggene til doktorgradsavhandlingen, som er tilgjengelig i Munin.
RESULTAT
Deltakerdemokrati/brukerdeltakelse i beslutningsprosessen, fra forvaltningsplan til implementering, er anerkjent i Europas siste retningslinjer for fiskeriene, Common Fisheries Policy (CFP) (STECF, 2013). Dette ansees for å være en viktig del av et godt styresett. Økt brukerdeltakelse er også ønskelig for å kunne redusere praktiske problemer i EUs fiskerier, så som utkast av fisk fra fangsten. For å oppnå dette, kreves det ifølge EUs CFP-reformer (CEC, 2009), et forvaltningssystem som legger til rette for brukermedvirkning i henhold til en "co-management"-modell, men med en ‘results-based management’ (RBM) strategi.
I samsvar med tidligere studier (Needle et al., 2015; Van Helmond et al., 2015), viser denne avhandlingen at den foreslåtte mekanismen for utkast-reduksjon, dvs. ‘Catch Quota Management’ (CQM), er en lovende fremgangsmåte, og i tråd med RBM konseptet. I henhold til RBM konseptet, er det myndighetene som definerer nivået av akseptabel påvirkning, og deretter overlate de til de berørte parter å identifisere virkemidler for å møte kravene, og for å dokumentere effekten av virkemidlene. Studien genererer ny kunnskap som kan gi innblikk i hvor egnet CQM er for å redusere utkast, og hvordan myndighetene kan gjøre det attraktivt og lønnsomt for fiskerne å delta i utformingen av regelverket (Artikkel 1).
Studien gir også informasjon om hvordan brukere kan lykkes med å ta på seg ansvaret for forvaltningsfunksjoner. Den viser at jo mindre interessentene blir lyttet til, desto mindre fornøyde er de med prosessen. Jo mindre fornøyd aktørene er med beslutningsprosessen, desto mindre er de av den oppfatning at en ny forvaltningsplan vil være en forbedring. I tillegg, tyder resultatene på at man med godt lederskap kan øke brukernes tilfredshet i beslutningsprosesser og dermed heve nivået av deltakelse. Et forbehold her er at både demografiske og forretningsmessige forhold påvirker interessentenes deltakelse i beslutningsprosessen, uavhengig av deres oppfatninger av selve prosessen (Artikkel 2).
I en moderne forvaltningskontekst kan det være vanskelig å kreve at lokale institusjoners’ styringsrett skal være et sentralt ledd i styringskjeden. Slike rettigheter er tillagt kyststaten (UNCLOS, 1982). Lokale styringsfunksjoner og brukerdeltakelse kan likevel implementeres. Resultatene tyder imidlertid på at brukerdeltakelse i seg selv kan være konfliktfylt, fordi grupper med ulike interesser representert, ikke harmonerer. Konflikter kan oppstå på ulike nivåer. Interessekonflikter utelukker ikke samarbeidsrelasjoner, der konflikter mellom motstridende interesser kan håndteres, slik at felles beslutninger kan fattes. Innenfor rammene av en bærekraftig fiskeriforvaltning kan konflikter også ha positive funksjoner. De åpner muligheter for å finne nye fremgangsmåter gjennom eksperimentering og interaktiv læring. I avhandlingen argumenters det for at formelle konfliktløsningsmekanismer og forvaltningsrett ikke behøver å være til hinder for forvaltningsbeslutninger så lenge det finnes uformelle mekanismer som gjør at en kan komme fram til tilfredsstillende kompromisser (Artikkel 3).
Til slutt gir avhandlingen et bidrag til den vitenskapspolitiske debatten. Artikkel 4 gir innsikt i hvordan kvaliteten og verdien av vitenskapelig kunnskap produsert for politiske beslutninger i fiskeriforvaltningen kan sikres; og hvordan ulike brukergrupper, i tillegg til forskerne selv, kan innlemmes i kunnskapsproduksjonen som fiskeriforvaltningen bygger på. Selv om det foregår en dreining i retning av anvendt forskning og/eller oppdragsforskning (såkalt 'Mode 2 science’), er det ikke tilrådelig å forkaste verdiene og prinsippene i tradisjonell akademisk fiskerivitenskap (Mode 1 science). I artikkelen foreslås en mellomløsning, en "Mode 1,5 science", der sentrale verdier fra begge kombineres.
REFERANSER
Needle, C. L., Dinsdale, R., Buch, T. B., Catarino, R. M., Drewery, J., & Butler, N. (2015). Scottish science applications of Remote Electronic Monitoring. ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil, 72(4), 1214-1229.
STECF. (2013). Scientific Technical and Economic Committee for Fisheries 2014. Retrieved from http://tinyurl.com/hyt5dy3
UNCLOS. (1982). United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS). Office of Legal Affairs: United Nations Retrieved from http://tinyurl.com/7vbg4g7
van Helmond, A. T., Chen, C., & Poos, J. J. (2015). How effective is electronic monitoring in mixed bottom-trawl fisheries? ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil, 72(4), 1192-1200. | en_US |
English
norsk
