Er debriefing bortkastet tid? En studie av emosjonell ventilering og læring i et brannvesen.

Abstract

Oppgaven er en casestudie av hvordan debriefing benyttes i et brannvesen. Oppgaven vil besvare hvordan dagens praksis for debriefing påvirker emosjonell ventilering og læring. Oppgavens bakteppe er en pågående akademisk debatt om hvorvidt debriefing bør benyttes. I denne oppgaven skiller jeg på psykologisk debriefing og taktisk debriefing. Litteraturen for begge disse formene for debriefing er fragmentert og det mangler helhetlige beskrivelser og teoretiske rammeverk.

Psykologisk debriefing har som formål å redusere eller lindre psykiske påkjenninger etter hendelser med sterke inntrykk. Litteraturen viser at det er sterk uenighet om psykologisk debriefing har en positiv effekt. Taktisk debriefing har som formål å omsette erfaringer til felles kunnskap og lærdommer. For taktisk debriefing er det større enighet om at det bør benyttes og har positive effekter.

Jeg benytter teori om psykologisk- og taktisk debriefing for å analysere gjeldende praksis for debriefing ved det aktuelle brannvesenet. Deretter benyttes tidligere relevant forskning på kameratskap, gruppesamhold, læring og erfaringsutveksling i brannyrket.

Oppgaven bygger på en induktiv og eksplorativ strategi hvor tema er blitt til underveis i datainnsamlingen. Datainnsamlingen bygger på både kvalitativ og kvantitativ metode. Innledningsvis ble det gjennomført fem åpne og ustrukturerte intervju som ledet til en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble analysert og det samlede datagrunnlaget ledet til ytterligere to intervjuer.

Debriefing viste seg å være svært lite brukt ved brannvesenet. Ved at debriefing sjelden benyttes eller benyttes feil, er brannmannskap nødt å dekke behovene for emosjonell ventilering og læring på andre måter. De bruker dermed hverandre til å snakke om jobbens mange inntrykk og utveksle erfaringer. Som en konsekvens av dette blir mulighetene for å dekke disse behovene ujevnt fordelt. Avhengig av sosiale relasjoner har noen gode muligheter, mens andre kan falle helt utenfor. Det oppstår dermed et paradoks der det gode gruppesamholdet som er nødvendig for emosjonell ventilering, blir en barriere for erfaringsutveksling på tvers av gruppene.