Utforskende samtale eller «sosialt forsvarssystem»? En kvalitativ studie av hvordan rektor kan bruke utforskende samtaler for å fremme kollektiv læring

Abstract

Denne studien retter søkelyset på skolebasert kompetanseutvikling som har sitt utspring i den nasjonale satsingen «ungdomstrinnet i utvikling». Betydningen av kraftfull refleksjon i utforskende samtaler er avgjørende når kompetanseutviklingen skal foregå skolebasert. Ut fra dette er følgende problemstilling valgt: Hvordan kan rektor bruke utforskende samtaler som et ledergrep for å fremme kollektiv læring? Studien retter seg mot hvilke synspunkter rektorene og lærerne har på forhold som hemmer og fremmer bruken av utforskende samtaler og hvordan disse kan bidra til kollektiv læring. Utvalgte lærere og begge rektorene på to skoler er intervjuet. Det er benyttet halvstrukturert kvalitativt forskningsintervju. Det teoretiske utvalget omfatter perspektiver på refleksjon, samtaletradisjoner i skolen og læringsfokusert ledelse. I analysen sammenholdes empirien og teorien ved en hermeneutisk tilnærming. Studiens funn viser at lærerne tok sosiale hensyn når de deltok i utfordrende refleksjoner, og kunne da velge å holde tilbake sine synspunkter. De yngste lærerne bekreftet til en viss grad at kommunikasjonstradisjoner og refleksjonskulturen kunne føre til at lærere ikke i tilstrekkelig grad utfordrer hverandres synspunkter. Rektorene mente at lærerne kunne gi hverandre umiddelbare råd og tips uten at løsningsforslag ble tilstrekkelig begrunnet eller problematisert. Informantene mente at «utforskende samtaler» bidrar til å utvide den eksisterende kunnskapshorisonten, men at det forutsetter en eksplisitt metodeopplæring om hva som særpreger utviklingsorienterte samtaler. Kunnskapsutviklingens legitimitet styrkes ved at lærerne selv erkjenner nye perspektiver i yrkesutøvelsen. Jeg ser også at rektor bør drive individuell personalutvikling i forhold til refleksive ferdighet på den kollektive arena.