En analyse av forverringsalternativet i psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 3 bokstav a annet alternativ.

Abstract

For at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres kreves de kumulative vilkår inntatt i psykisk helsevernloven § 3-3 oppfylte. Bestemmelsen inneholder vilkår av personell, prosessuell og materiell karakter. Det materielle hovedvilkåret for etablering av tvungent vern er at pasienten lider av en "alvorlig sinnslidelse". I tilknytning til dette må ett av de to tilleggsvilkårene som loven oppstiller være oppfylt. Disse kalles for farekriteriet og behandlingskriteriet. Oppgavens tema er en analyse av innholdet og anvendelsen av forverringsalternativet. Forverringsalternativet inngår som ett av to alternativer under behandlingskriteriet. Vurderingen etter forverringsalternativet går ut på om det er ”stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret”. Dette alternativet er således behandlingskriteriets negative side. En konkret diskusjon om vilkårene etter forverringsalternativet er oppfylt er mest aktuell ved spørsmål om et allerede etablert vern skal opprettholdes, jf phlsvl. § 3-7 første ledd. Oppgaven tar for seg en nærmere analyse av forverringsalternativets tidsaspekt "meget nær framtid". I denne forbindelse vurderes ordlydens utforming opp mot legalitetsprinsippets klarhetskrav.