Show simple item record

dc.contributor.advisorFinne, Geir
dc.contributor.authorPedersen, Morten Rye
dc.contributor.authorWilhelmsen, Alf Petter
dc.date.accessioned2007-06-19T12:39:38Z
dc.date.available2007-06-19T12:39:38Z
dc.date.issued2007-05
dc.description.abstractStadig flere artikler i store, anerkjente internasjonale aviser som Financial Times og tidsskrifter som The Economist, tar for seg problemstillinger rundt lederlønninger og de økende forskjellene mellom fattig og rik. I Norge verserte det en debatt i media rundt årsskiftet 2006/2007 angående de raskt økende lønningene til toppsjefene. De store børsnoterte selskapene, spesielt der staten er storaksjonær, har blitt kritisert for å ha altfor gunstige belønningssystemer til topplederne. Utgangspunktet for denne oppgaven er diskusjonene rundt lederlønningene i Norge. Formålet med oppgaven er derfor å diskutere rettferdigheten av lederlønningene ved hjelp av økonomisk teori. Dessuten ønsker vi å få frem årsaker til økningen i lederlønningene, samt argumentere for og imot avlønningen som gir store gevinster til enkeltpersoner. Problemformuleringen for oppgaven er som følger: Er dagens lederlønninger rettferdige? Oppgaven tar videre for seg en del problemstillinger rundt eierstyring av store bedrifter, og vi ser på en del problemer som kan oppstå dersom den feiler. Når det gjelder avlønning av toppledelsen i en bedrift har vi sett på om den kompensasjonen de mottar står i forhold til bedriftens prestasjoner. Det er vanskelig å finne et ja/nei svar på et slikt spørsmål fordi bevisene er sammensatte. Humankapitalen, det vil si den individuelle kompetansen i en bedrift, er brukt som utgangspunkt for å måle dette forholdet. På grunn av måleproblemer i forhold til å fastslå om en bedrifts fremgang skyldes ledelsens dyktighet eller tilfeldigheter/flaks, er det vanskelig å finne et bastant svar på om dagens ledere har gjort seg fortjent til de høye lønningene, som ofte innebærer bonuser og opsjoner i tillegg til grunnlønn. Det en likevel kan konkludere med er at dersom lønningene ikke holdes høye eller fortsetter å øke, kan gode ledere gå tapt og forsvinne til konkurrerende selskaper. Dette er et forhold som spesielt vil gjelde for Norge sin del, dersom finansminister Kristin Halvorsen får sitt ønske oppfylt i form av et lønnstak for toppledere på linje med statsministerens lønn. Men offentlig sektor har åpenbart ikke et enhetlig syn på saken.en
dc.format.extent312339 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/1047
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_872
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2007 The Author(s)
dc.subjectlederlønningeren
dc.subjectinsentiveren
dc.subjectcorporate governanceen
dc.subjectmåleproblemeren
dc.subjecteierstrukturen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en
dc.titleLederlønningene - rettferdige eller ikke?en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record