Barentssamarbeidet før og etter Ukrainakrisen. En øy av normalitet?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/10834Date
2016-11-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Blakar, Kristin BækkenAbstract
Studien har som siktemål å avklare hvilken betydning Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 har hatt for det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland i Barentssamarbeidet. For å avklare dette tar undersøkelsen utgangspunkt i perioden 2010 – 2016, og analyserer store hendelser i de to landene i den aktuelle tidsperioden. Ved å undersøke Barentssamarbeidet over en periode, er formålet å få et avklart bilde av betydningen hendelsene i Ukraina i 2014 har hatt for samarbeidsforholdet. Barentssamarbeidet ble formelt opprettet i 1993 og er et samarbeid mellom Russland, Norge, Finland og Sverige. Samarbeidet skal hovedsakelig bidra til stabilisering, fred og tettere samarbeid mellom de fire lands nordlige regioner. I denne studien fokuseres det kun på relasjonen mellom Norge og Russland.
Undersøkelsen baserer seg på semi-strukturerte intervjuer av åtte informanter med relevant kunnskap om Barentssamarbeidet både fra regionalt og nasjonalt nivå, i tillegg til sentrale aktører innen forskningsmiljøet. Funnene blir kombinert med innholdsanalyse av Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner (Prop 1.S.) i perioden. Analysen blir gjennomført på bakgrunn av teorier innenfor internasjonal politikk: liberalisme og realisme, og suppleres av henholdsvis nyliberal institusjonalisme og nyrealisme. På bakgrunn av liberalismen og realismen presenteres to antakelser, antakelsene utgjør rammeverket for analysen.
Hovedfunnet i undersøkelsen er at Ukrainakrisen i liten grad har hatt påvirkning på Barentssamarbeidet. Barentssamarbeidet forblir en øy av normalitet i en ellers kjøligere tid. Samtidig fremstår andre hendelser på russisk side i perioden som mer betydningsfulle for utviklingen i samarbeidet. Her er det er særlig den sterke maktsentraliseringen de senere årene i kombinasjon av innstramminger overfor det sivile samfunn som har vært utslagsgivende. Disse strukturelle endringene har bidratt til å endre noen av de opprinnelige samarbeidsflatene i Barentssamarbeidet, som igjen har gjort det mindre kontroversielt å fortsette samarbeidet i tiden etter 2014.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2016 The Author(s)
The following license file are associated with this item: