Å ikke være en sau. En spørreundersøkelse om hvordan ungdom opplever egen trivsel, læring, inkludering og atferd i dramakonteksten. Oppfulgt av dybdeintervjuer

Abstract

Dette studiet har sin bakgrunn i min interesse for bruk av kreative fag i samfunnet, herunder bruk av drama, og min interesse for ungdom som strever med ulike typer atferd. Den har blitt til på bakgrunn av de ungdommene jeg har møtt som mestrer dramakonteksten bedre enn skolekonteksten. Studiet gir et viktig tilskudd til forskningen både innenfor det teaterfaglige og det spesialpedagogiske feltet. Studiet bruker blandet metode for å besvare hvordan ungdom opplever egen atferd, trivsel, læring og inkludering ved deltagelse i dramakonteksten. Blandet metode ble benyttet for å skaffe grunnforskning på området. Det er forsket lite på hvordan mennesker med spesielle behov kan ha utbytte av drama. I dette studiet handler spesielle behov om atferdsutfordringer. Ved å benytte blandet metode oppnås en større innsikt i problemstillingen enn ved å bruke kun en av metodene. Det gjøres bruk av the explanatory sequential design. Denne typen design bruker først kvantitativ metode, som deretter forklares av en kvalitativ metode. I dette studiet benyttes spørreundersøkelse og dybdeintervju. I studiet blir den kvantitative dataen benyttet for å finne ut hvordan ungdom opplever egen atferd, trivsel, læring og inkludering i dramakonteksten. Atferd blir delt i fire grupper; utagerende atferd, undervisnings-og læringshemmende atferd, sosial isolasjon og anti-sosial eller normbrytende atferd. Disse gruppene blir brukt for å se om det finnes sammenhenger mellom ulike typer atferd og trivsel, læring og inkludering. Den kvantitative delen viser en høy grad av trivsel og inkludering hos ungdommene. Flertallet opplever kun læring noen ganger i løpet av en måned i dramakonteksten. Studiet viser at ungdommene opplever at de har svært lite atferdsutfordringer i dramakonteksten. Studiet viser også tendenser til at atferdsutfordringer påvirker trivsel, læring og inkludering i negativ retning. De kvalitative dataene brukes for å få en dypere forståelse av hvorfor ungdommene opplever det de opplever. I den kvalitative delen beskriver over halvparten av ungdommene at de i andre kontekster har hatt atferdsutfordringer tidligere eller fremdeles. De kvalitative resultatene samsvarer godt med de kvantitative resultatene. Det legges i drøftningsdelen av dette studiet vekt på hva som kan være bakgrunnen for manglende atferdsutfordringer, og hva som gjør at ungdommene kun lærer noen ganger i løpet av en måned i dramakonteksten.