Utredning og oppfølging av barn med autismespekterforstyrrelser i Nord-Norge. En studie av regionale føringer for utredning/diagnostisering og klinisk praksis i oppfølging og intervensjoner

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan den diagnostiske utredningen av barn med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF) foregår i Nord-Norge og hvilke metoder/verktøy som brukes i utredningen. Følges de regionale retningslinjene for utredning og diagnostisering? Videre skal det undersøkes hvilken oppfølging og intervensjoner barn som blir diagnostisert får tilbud om. Hva er metodevalget for utredning og oppfølging basert på? Ved å sammenligne Helse Nord med Helse Sør- Øst vil det også undersøkes om det er forskjell mellom ulike helseforetak i Norge. Metoden som brukes er kvalitativ metode og problemstillingene besvares ved semistrukturerte intervju med ledere/rådgiver på autismeteam i de ulike helseforetakene. Resultatene fra studien viser at utredningsenhetene baserer utredningen på de regionale retningslinjene for utredning og diagnostisering av ASF. Når det gjelder oppfølging foreligger det en enighet om at det er TIOBA som har best effekt og dermed benyttes mest. Det foreligger få forskjeller mellom de to helseforetakene som sammenlignes i studien og årsaken kan antas å være fordi metodevalget er styrt av hva som har best empirisk støtte.