Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOdeh, Francis
dc.contributor.authorBøhn, Marit Stjernholm
dc.date.accessioned2015-09-05T05:09:33Z
dc.date.accessioned2017-06-07T11:46:55Z
dc.date.available2017-06-07T11:46:55Z
dc.date.issued2015-06-02
dc.description.abstractMultippel sklerose er en kronisk inflammatorisk lidelse i sentralnervesystemet, der demyelinisering av nervefibre kan affisere motoriske og sensoriske funksjonelle system, samt forårsake nevropsykiatriske symptom. Lidelsens etiologi er ukjent, men en antar at sykdommen forårsakes av en kombinasjon av en genetisk risiko for autoimmunitet, et funksjonsforstyrret immunsystem samt miljømessige risikofaktorer. Det er allment kjent at pasienter med MS kan komme til å utvikle psykiatriske lidelser underveis i sykdomsforløpet, det synes derimot mindre kjent at den demyeliniserende lidelsen kan debutere med nevropsykiatriske symptom. Forholdet mellom MS og de psykiatriske lidelsene er komplekst, og det er uklart om lidelsene er en direkte manifestasjon av et skadet sentralnervesystem, et psykologisk fenomen forårsaket av sykdomsprosessen eller en tilfeldig koeksisterende lidelse. For bedre å illustrere det faktum at psykose kan være den første manifestasjonen en ser ved multippel sklerose vil jeg presentere en gjennomgang av relevant litteratur som foreligger på dette området samt fremføre en kasuistikk av en pasient der en mistenker at første attakk av MS viste seg som en psykose. Kasuistikken omhandler en 45 år gammel, enslig kvinne som arbeidet ved arkivet i Bodø kommune. Kvinnen henvises MR-cerebrum via fastlege grunnet fatigue, kognitiv svikt og hukommelsesvansker, og på MR ses funn svært forenlig med MS. Ved undersøkelse har hun normal nevrologisk klinisk status, men et positiv VEP høyre side og funn av oligoklonale bånd ved spinalvæskeanalyse. Ny MR cerebrum viste nye funn som oppfyller McDonald-kriterier, og pasienten diagnostiseres med MS. To måneder senere blir hun tvangsinnlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling med paranoid psykose og auditoriske hallusinasjoner. Kvinnen responderte godt på behandling med antipsykotika og immunmodulerende medikamenter, og har siden utskrivelse i 2011 ennå ikke hatt noen nye depressive eller psykotiske gjennombrudd, eller vært rammet av nevrologiske attakker.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11120
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950en_US
dc.subjectMultippel skleroseen_US
dc.subjectPsykoseen_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Psykiatri, barnepsykiatri: 757en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Neurology: 752en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Psychiatry, child psychiatry: 757en_US
dc.titlePsykose og multippel sklerose. En litteraturstudie.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)