dc.contributor.advisor | Torsteinsen, Harald | |
dc.contributor.author | Forshaug, Vibeke | |
dc.contributor.author | Fridfeldt, Beathe | |
dc.date.accessioned | 2017-06-27T09:09:57Z | |
dc.date.available | 2017-06-27T09:09:57Z | |
dc.date.issued | 2017-05-29 | |
dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å beskrive hvilke innflytelsestaktikker ledere velger i en situasjon med forventet endringsmotstand og hvilken effekt de opplever at dette valget får. I tillegg ønsker vi å se om kjønn og personlighetstrekk påvirker valg og opplevd resultat.
Oppgaven er teoriinspirert, og Gary Yukl står som sentral forsker med sine tidligere funn og kategorisering av innflytelsestaktikker. I tillegg lar vi oss inspirere av andre studier som inkluderer innflytelsestaktikker, men med ulike innfallsvinkler. Ut fra en norsk kontekst benytter vi oss av teori og forskning for å avgrense begreper og for å kunne sammenligne resultater fra breddestudier.
Vi har benyttet en kvalitativ metode med dybdeintervjuer og der informantenes beskrivelser av virkeligheten er essensielt for analysen. Teorier og faglige begrep brukes for å gi mening til fenomenet vi studerer. Studien er en N-studie med seks enheter der konteksten varierer fra offentlige til private organisasjoner, men der alle informantene har personalansvar.
Konfronterende ledelse er nærmest fraværende i vår empiri mens rasjonalitet utmerker seg som taktikkvalg. De fleste lederne er opptatt av å kombinere rasjonelle argumenter med ansattes medvirkning i endringsprosessen. Effekten fremstår derimot ikke som like høy som vi kan forvente ut fra tidligere forskning.
Vi kan lese mer ut av personlighet enn kjønn i vårt studie. Emosjonell stabilitet ser ut til å være avgjørende for hvor tydelig lederne presenterer sin endring og hvor lang tid de er villige til å bruke på endringsprosessen. En høy score på personlighetstrekket vennlighet, viser tendenser til at lederne mestrer å gå inn i situasjonen med en relasjonell tilnærming. Denne dialogen fører til at motstanden minimeres, selv om lederen må benytte seg av sin beslutningsmyndighet. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/11187 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3084 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en_US |
dc.subject | Innflytelsestaktikker | en_US |
dc.subject | endringsmotstand | en_US |
dc.title | Great balls of fire? Hvilke innflytelsestaktikker velger ledere når de forventer endringsmotstand og hvordan oppleves effekten av dette valget? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |