Anerkjennelse, status og identitet. En diskusjon av Nancy Frasers teori om anerkjennelse
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/11457Date
2017-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Stensen, VegardAbstract
Stensen drøfter i denne oppgaven Nancy Frasers teori om anerkjennelse: statusmodellen av anerkjennelse. Å være underkjent betyr i denne teorien å være hindret fra å kunne delta på like vilkår i samfunnet av kulturelle forhold. Å anerkjenne betyr å oppheve slike hindringer. Han diskuterer denne teorien i hovedsak gjennom å ta for seg de fordelene Fraser mener hennes teori har sammenlignet med en konkurrerende tilnærming hun kaller «selvvirkeliggjøringsmodellen». Denne termen benevner alle teorier om anerkjennelse som tar utgangspunkt i en teori om identitetsdannelse. Stensen påstår Fraser gjør rett i å kritisere disse teoriene. Han begrunner dette gjennom 1) å forsvare Frasers påstand om at slike teorier er mer kontroversielle enn statusmodellen, og derfor vil ha lavere sjanse til å oppnå tilslutning. Og 2) gjennom å forsvare Frasers tese om at statusmodellen lettere lar seg forene med et fokus på økonomisk rettferdighet enn selvvirkeliggjøringsmodellen.
Stensen hevder også at Fraser ikke bør skille så skarpt mellom anerkjennelse av status (retten til å delta på like vilkår) og anerkjennelse av identitet som hun ser ut til å gjøre. Han mener med det at individenes identitet, snarere enn å ignoreres totalt som han påstår Fraser synes å gjøre, bør regnes som relevant i forhold til å vurdere hva som skal telle som underkjennelse. Påstanden er at Fraser bør regne det folk anser som en sentral del av hvem de er som viktig i forhold til å vurdere om de er urettferdig behandlet. Begrunnelsen han gir for dette er at Frasers teori i så fall a) ville gitt en bedre samtidsdiagnose, dvs. beskrivelse av hva folk kjemper for når de gjør krav på anerkjennelse, og hva de legger i begrepet. Og b) at Fraser i så fall ville kunne gitt et bedre forsvar for at enkelte ordninger som hun mener medfører underkjennelse faktisk er urettferdige. Han reiser imidlertid tvil om dette lar seg gjøre, i alle fall på en måte som er forenelig med Frasers grunnpremissene i Frasers teori.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2017 The Author(s)
The following license file are associated with this item: