Ibsen en España. El caso de El hijo de Don Juan de José Echegaray.

Abstract

Gengangere av Henrik Ibsen ble for første gang utgitt i spansk oversettelse i 1892. Dramaet vakte i Spania, som i Norge, stor interesse, og skulle vise seg å bli til inspirasjon for spanske dramatikere, og bidra til å skape nye tendenser for dramatikken i Spania. Den første delen av denne oppgaven vil dreie seg om en studie av Ibsens resepsjon i Spania med vekt på hvordan han ble introdusert og mottatt, og hans første oversettelser og oppførelser på spanske scener. Oppgaven består også av en komparativ analyse av en spansk oversettelse av Gengangere (Los espectros) av Henrik Ibsen og El hijo de Don Juan av José Echegaray med særlig vekt på handling, tema, sted og personer. I forbindelse med dette berøres teorier av Giuliano D’Amico og Hans-Georg Gadamer. Analysen viser hvordan José Echegaray har latt seg påvirke av Henrik Ibsens stykke, og hvordan han ble mottatt og adaptert i et helt nytt samfunn. Denne oppgaven er skrevet som en del av lektorprogrammet i språk og samfunnsfag, og vil dermed også ta for seg hvordan man kan bruke dramatikk og teater i undervisning av fremmedspråk på nivå II, og hvordan det kan åpne for tverrfaglige samarbeid. Min faglige bakgrunn består av spansk og norsk, og jeg har derfor fokusert på et mulig samarbeid mellom disse to fagdisiplinene.