Granneskjønn etter granneloven § 7. En analyse av granneskjønn som prosessform og dens konsekvenser for tiltakshaver og naboer
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/11472Dato
2017-05-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Ølstadløkken, Martin HomlongSammendrag
Granneskjønn er en lite kjent prosessform, hjemlet i naboloven og regulert etter reglene skjønnsprosessloven. Prosessen gir en nabo rett til å kreve et byggeprosjekt på naboeiendom midlertidig eller permanent stanset før det blir igangsatt. Granneskjønn har store likhetstrekk med midlertidig forføyning i tvisteloven. En hovedforskjell vil dog være at det her ikke kreves at man i etterkant følger opp med et ordinært søksmål, samt at man i all hovedsak ikke vil være ansvarlig for noe tap man eventuell påfører motpart, bl.a.i form av forsinkelse, dersom kravet blir avvist. Samtidig vil man ved granneskjønn også ha mulighet til å påvirke utformingen av tiltaket - ikke bare stanse det - og det er tiltenkt en prosessbesparende og konfliktdempende funksjon. Ettersom granneskjønn kan kreves for tiltak som potensielt strider mot tålegrensen i gl. § 2, vil også miljøinteresser til en viss grad kunne påberopes som grunnlag for granneskjønn.
Til tross for sin tilsynelatende lite utbredte bruk vil altså granneskjønn kunne være et svært effektivt rettsmiddel og potensielt svært problematisk for en byggherre. Oppgaven tar for seg hvor stor virkeområde granneskjønn i realiteten har, samt hvilken risiko man løper med å kreve det. Oppgaven undersøker også hvorvidt granneskjønn gir enkeltindivider en unik adgang til å gripe inn og stanse tiltak helt i startfasen i tråd. Oppgaven tar også stilling til om reglene om granneskjønn etter alt og dømme har behov for innskrenkning eller styrking.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2017 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: