Show simple item record

dc.contributor.advisorAlstveit, Marit
dc.contributor.authorAndersen, Runa
dc.date.accessioned2017-10-25T11:24:12Z
dc.date.available2017-10-25T11:24:12Z
dc.date.issued2017-05-06
dc.description.abstract<p><i>Bakgrunn:</i> Helsestasjonstjenesten har et ansvar for å følge opp mødres psykiske helse og trivsel. Det har betydning for barnets utvikling og oppvekst. Overgangen til å bli mor er en sårbar periode med økt behov for informasjon, støtte og bekreftelse. Helsestasjonstjenesten skal tilby blant annet rådgivning, opplysningsvirksomhet og veiledning til foreldre. Teknologisk utvikling har ført til at internett og sosiale medier også har blitt en kilde til helseinformasjon og støtte for mødre. En gruppe som spesielt benytter seg av internett og sosiale medier er førstegangsmødre. Dette har skapt et ønske om større innsikt i hvordan førstegangsmødre bruker internett og sosiale medier det første året som mor, og hvilken betydning det har for deres helse. Slik kunnskap kan være relevant for helsesøstre og annet helsepersonell når helsetjenestetilbudet tilpasses til disse kvinnene. <p><i>Problemstilling:</i> Hvordan bruker førstegangsmødre internett og sosiale medier, og hvilken betydning har det for deres helse? <p><i>Teori:</i> Oppgaven har utgangspunkt i helse slik det beskrives av Verdens helseorganisasjon. Studiens teoretiske utgangspunkt bygger videre på teori om hva det innebærer for en kvinne å bli mor. Endringer kvinnen kan oppleve knyttet til psykisk helse, identitet, sosiale forhold, amming og samspill beskrives. Videre belyses strategier for å lykkes som mor, samt faktorer som bidrar til å skape helse, slik det beskrives av Antonovsky. <p><i>Metode:</i> Studien er kvalitativ. Det er gjennomført individuelle forskningsintervju med fem førstegangsmødre med barn under ett år. Intervjuene er analysert med kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman (2004). <p><i>Funn:</i> Materialet viser at internett og sosiale medier ble brukt som kilde til å forstå og tilpasse morsrollen. Det ble brukt for egen nytte til sosial kontakt, tidsfordriv og forenkling av hverdagen. Videre ble det brukt med et ønske og en bevissthet om å ta hensyn til barnet. <p><i>Konklusjon:</i> Funnene i denne studien tyder på at dette er et sammensatt tema, og at internett og sosiale medier har et bredt bruksområde for førstegangsmødre. Det har både fordeler og ulemper ved seg, og kan ha både positiv og negativ betydning for deres helse. Det er behov for videre forskning og diskusjon tilknyttet temaet, blant annet med større fokus på hvordan samspillet med barnet kan påvirkes av foreldres mobilbruk.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11681
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3903
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800en_US
dc.titleMamma på nett. En kvalitativ studie om førstegangsmødres bruk av internett og sosiale medieren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)