Psykiske helsearbeideres erfaringer med å inneha samisk språk- og kulturforståelse i møte med samiske pasienter

Abstract

Bakgrunn: Det virker som det ikke er klare føringer om nødvendigheten av samisk språk- og kulturkompetanse, i behandlingstilbudet til samiske pasienter ved norske behandlingsinstitusjoner i samiske områder. Dette og min interesse for samisk psykisk helsearbeid er bakgrunnen for at jeg valgte problemstillingen. Formålet med studien er å fremskaffe kunnskap om den psykiske helsearbeiderens kompetanse, innenfor samisk språk- og kulturforståelse har betydning ved psykiatrisk behandling av samiske pasienter. Problemstilling: Hvordan erfares det å inneha samisk språk og kulturforståelse i utøvelse av psykisk helsearbeid til samer? Teori: Studiens funn blir drøftet opp mot Goffmans vitenskapelige artikler om stigmatisering, Farstads fagbok om å forstå mer av skammen, og som bygger på hennes tidligere vitenskapelige arbeid og kliniske erfaringer, Ytterhus sin vitenskapelige artikkel om symbolsk interaksjonisme og Løgstrups teori om tillit. I tillegg blir funnene drøftet mot relevant forskning og samisk litteratur. Metode: Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med bruk av kvalitativ metode. Utvalget består av to psykiatriske sykepleiere og en psykologspesialist som jobber ved en psykisk helseverninstitusjon i Finnmark, Norge. Deltakerne er fra Finnmark og snakker nord-samisk. Alle deltakerne ble intervjuet ved hjelp av semistrukturert intervjuguide. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Malteruds modifikasjon av Giorgis fenomenologiske analyse. Funn: Funn i studien indikerer at det er av positiv betydning at psykisk helsearbeidere innehar samisk kulturforståelse- og kan kommunisere på samisk med samiskspråklige pasienter. Psykisk helsearbeidere erfarer at de blir oppmerksom på pasienter sin opplevelse av samisk identitet. Pasienter som er sikker på sin identitet uttrykker trygghet og noen uttrykker usikkerhet på sin identitet. Psykisk helsearbeidere erfarer at samiskspråklige pasienter foretrekker at samtalen kan foregå på samisk og helsearbeiderne føler at de oppnår samhørighet med samiske pasienter når begge snakker samisk. Psykisk helsearbeidere erfarer at samiske pasienter foretrekker samtale med noen i hjelpeapparatet som er kjent med deres samiske kultur. Helsearbeiderne erfarer også at samisk kulturkompetanse gir rom til å fokusere på behandlingen. Videre er helsearbeidere som har samisk kulturforståelse er åpen for at pasientene kan ha en alternativ sykdomsforståelse. Konklusjon: Implikasjoner for praksis kan være at studien øker forståelsen for viktigheten av samisk kultur- og språkkompetanse. Dette er en kompetanse som bør telle mye ved ansettelser av helsepersonell i stilling som psykisk helsearbeider i samisk område. Nøkkelord: sami and mental health, indigenous and mental health, samisk or helse.

Summary Background: It seems there are no clear guidelines addressing the importance of Saami language competence and cultural knowledge in the treatment of Saami patients at Norwegian treatment facilities in Saami areas. For this reason, and because of my personal and professional interest in Saami mental health work, I have chosen to research this issue. The goal of this study is to contribute to our knowledge regarding whether or not mental health workers’ competence in Saami language and cultural understanding has consequences for the treatment and recovery of Saami patients. Research question: What do workers experience when they use Saami language and cultural knowledge while providing mental health services to Saami people? Theory: This study is presented in the context of Goffman's work on stigma, Løgstrups theory of trust, Ytterhus's work on symbolic interactionism, and Farstad's book about shame, as well as Farstad's earlier academic work and personal clinical experiences. In addition, the findings are discussed with respect to other relevant research and Saami-related literature. Method: This study uses a hermeneutic phenomenological approach and qualitative methods. The participants consist of two psychiatric nurses and a psychologist. They work at a mental health care facility in Finnmark. The three participants are from Finnmark in Norway, and they speak North Saami. All the participants were interviewed using a semi-structured interview guide, and the interviews were analyzed using Malterud's modification of Giorgi's phenomenological analysis. Findings: The findings of this study indicate that there are positive effects when mental health workers have knowledge of Saami language and culture and when they can communicate with Saami patients using a Saami language. Mental health workers express becoming aware of patients’ experiences of their own Saami identity. Some patients feel secure about their Saami identity and feel secure more generally, while other patients express insecurity regarding their Saami identity. Mental health workers observe that Saami patients prefer to communication in a Saami language, and the health workers feel that they achieve a better connection with their patients when both parties speak Saami. They also feel that Saami patients prefer discussions with those in health and support services who are familiar with Saami culture, and they feel that having cultural competence makes it easier to focus on treatment. In addition, those with Saami cultural understanding are more receptive to the idea that Saami patients may have different ways of thinking about illness. Conclusion: An implication of this study might be an increase in the general understanding that competence in Saami culture and language is important. In practice, this competence should play a crucial role in the hiring of health workers in Saami areas. Key words: sami and mental health, indigenous and mental health, samisk or helse.