Kjønnsforskjeller knyttet til fysisk prestasjon, egenvurdering av fysiske tester i Forsvaret og militær kompetanse på krigsskolene. En longitudinell studie av kadetter over tre år

Abstract

Hensikt: I denne oppgaven har jeg sett på fysisk prestasjon på Forsvarets styrketester og maksimalt oksygenopptak, samt egenvurdering av Forsvaret styrke- og utholdenhetstester og militær kompetanse, hos kvinnelige og mannlige kadetter ved de tre ulike krigsskolene i Norge. Hensikten har først og fremst vært å se på kjønnsforskjeller og endringer på disse egenskapene i løpet av den tre-årige utdanningen ved krigsskolene. Hovedteoriene oppgaven bygger på er maktteorier utviklet av Pierre Bourdieu. Metode: Oppgaven baserer seg på data som ble hentet inn i forbindelse med kadettutviklingsstudien i perioden 2007-2011. Oppgaven følger 21 kvinner og 145 menn. Det ble gjort datainnsamling på slutten av hver av de tre skoleårene, gjennom spørreskjema og fysiske tester av maksimalt oksygenopptak og styrke (pushups, situps, hangups). Gjennomsnitts–alderen for kadettene i studien var 22 ± 1 år for kvinnelige kadetter og 24 ± 4 år for mannlige kadetter. Resultater: Kvinner og menn oppnådde samme gjennomsnittskarakter på styrketestene (karakter 4) etter Forsvarets karaktertabell og prestasjonene på styrketestene var stabil gjennom alle tre årene. De kvinnelige kadettene hadde gjennomgående ≈15 % lavere maksimalt oksygenopptak enn de mannlige kadettene (p < 0,001) og resultatene viste videre at kadettene hadde en nedgang på 4,6 % i maksimalt oksygenopptak fra første til tredje klasse (p < 0,001). Mennene hadde en nedgang i maksimalt oksygenopptak på 4,7 % fra første til tredje klasse (p < 0,001), mens endringene i samme tidsperiode ikke var signifikante for de kvinnene. I andre klasse vurderte begge kjønn at de ville prestere likt på styrketestene, mens i tredje klasse vurderte kvinnene at de presterte 10,1 % lavere enn mennene (p < 0,05). På utholdenhetstesten (3000 meter) vurderte kvinnelige kadetter sine prestasjoner 10,7 % (andre året, p < 0,05) og 13,8 % (tredje året, p < 0,01) lavere enn mannlige kadetter. For militær kompetanse var egenvurderingen til mannlige kadetter høyere enn kvinnelige kadetter første året (9 %, p < 0,05) og andre året (8 %, p < 0,01), mens i tredje klasse var det ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene. Kadettenes egenvurdering forbedret seg med 4 % fra første til tredje klasse (p < 0,01). Konklusjon: En sammenligning med andre studier viser at kadettene presterer likt eller bedre enn amerikanske kadetter på styrketestene, mens de presterer bedre enn amerikanske kadetter på utholdenhet. Kjønnsdifferansen mellom resultatene for styrketester og utholdenhetstester er mindre enn målt hos andre grupper. Kvinnelige kadetters undervurdering av de fysiske testene og militær kompetanse i forhold til menn er rimelige å anta er et resultat av Forsvarets maskuline kultur, som støttes av Bourdieus maktteorier og tidligere forskning på Forsvaret. Nøkkelord: Maktrelasjoner, maskulin kultur, Bourdieu.