English
norskOversettelse og kulturell tilpasning av Attentional Function Index (AFI)
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/12117
Date
2017-12-22Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
Bakgrunn:
Antall krefttilfeller blant eldre øker sterkt, og i forbindelse med behandlingen kan kreftpasienter være utsatt for kognitive endringer. Mange av dem som overlever kreft, får nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon samt dårligere hukommelse. Attentional Function Index (AFI) er et instrument for å kartlegge kognitive prosesser, og det er utviklet i USA.
Hensikt:
Å redegjøre for oversettelsen og pilottestingen av den norske versjonen av AFI.
Metode:
Tre forskere med kunnskap om psykologi, sykepleie og kreft, en psykolog med spesialkjennskap til kognitive instrumenter og en brukerrepresentant utgjorde ekspertgruppen i oversettelse og kulturell tilpasning av instrumentet. En autorisert translatør deltok aktivt i arbeidet. I pilottesten av den norske versjonen rekrutterte vi personer > 60 år etter «snøballmetoden». I alt ble 114 personer mellom 60 og 90 år rekruttert til utprøvingen. Vi ba tolv av disse spesielt om å kommentere instrumentet.
Resultat:
Ekspertgruppens medlemmer kom med tilbakemeldinger basert på sin kompetanse. Brukerrepresentanten ville ha et enkelt og forståelig språk som ikke var støtende, og translatøren hadde lingvistiske innspill. Femten personer kommenterte spesielt ett av spørsmålene.
Konklusjon:
Å inkludere en bruker og en translatør i oversettelsesprosessen kan bedre valideringen. Vi anbefaler at slike prosesser gjøres tilgjengelige for fremtidige brukere av oversatte instrumenter.
Antall krefttilfeller blant eldre øker sterkt, og i forbindelse med behandlingen kan kreftpasienter være utsatt for kognitive endringer. Mange av dem som overlever kreft, får nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon samt dårligere hukommelse. Attentional Function Index (AFI) er et instrument for å kartlegge kognitive prosesser, og det er utviklet i USA.
Hensikt:
Å redegjøre for oversettelsen og pilottestingen av den norske versjonen av AFI.
Metode:
Tre forskere med kunnskap om psykologi, sykepleie og kreft, en psykolog med spesialkjennskap til kognitive instrumenter og en brukerrepresentant utgjorde ekspertgruppen i oversettelse og kulturell tilpasning av instrumentet. En autorisert translatør deltok aktivt i arbeidet. I pilottesten av den norske versjonen rekrutterte vi personer > 60 år etter «snøballmetoden». I alt ble 114 personer mellom 60 og 90 år rekruttert til utprøvingen. Vi ba tolv av disse spesielt om å kommentere instrumentet.
Resultat:
Ekspertgruppens medlemmer kom med tilbakemeldinger basert på sin kompetanse. Brukerrepresentanten ville ha et enkelt og forståelig språk som ikke var støtende, og translatøren hadde lingvistiske innspill. Femten personer kommenterte spesielt ett av spørsmålene.
Konklusjon:
Å inkludere en bruker og en translatør i oversettelsesprosessen kan bedre valideringen. Vi anbefaler at slike prosesser gjøres tilgjengelige for fremtidige brukere av oversatte instrumenter.