Mestringstro og ledelse. Hestehåndtering og mestring av lederskapsrollen hos kvinnelige ledere.

Abstract

Tema for denne oppgaven var sammenhengen mellom opplevelsen av mestringsevne og lederatferd hos kvinnelige ledere. Videre gikk studien inn på hvilke lederegenskaper kvinnelige ledere opplevde at de fikk utviklet gjennom hestehåndtering og ridning. Bakgrunnen for at kvinnelige ledere ble valgt, er mangelen på kvinnelige ledere i Norge. Det er interessant å se på hvilke egenskaper kvinnelige ledere setter høyest innenfor ledelse, og om de føler at de kan utvikle noen av disse gjennom hestehåndtering og ridning. Opplevelse av mestring ble tatt med av den grunn at det for en leder i dagens harde konkurransesamfunn er viktig å kunne ha tilstrekkelig tro på seg selv for å ta beslutninger, og stå ved disse. Mestringsevne og selvtillit blir viktige egenskaper for kvinnelige ledere. Det ble i denne studien foretatt både en kvantitativ delstudie, som bestod av analyse av resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. Og en kvalitativ delstudie, som bestod av intervjuer med kvinnelige ledere. Den kvalitative delstudien bygger videre på resultatet fra den kvantitative delstudien. Oppgaven konkluderer med at mestringsfølelsen bare er en liten del av de egenskapene som kvinnelige ledere uttrykker har overføringsverdi fra hestehåndtering og ridning til deres jobb som leder. Videre uttrykker de at mestringsfølelsen vil kunne styrkes innenfor alle områder hvor et menneske føler at hun eller han lykkes med noe. Det viktigste resultatet i denne studien er overføringsverdien av kommunikasjons- og samarbeidsevner fra hestehåndtering og ridning til informantenes jobb som leder. De kvinnelige lederne som ble intervjuet uttrykte at de lærer mye om kommunikasjon og samarbeid ved hestehåndtering og ridning, nettopp fordi hesten er et levende vesen som ikke kan snakke, og det tvinger rytteren til å bli oppmerksom på kroppsspråk. Dette uttaler informantene å ha stor overføringsverdi til deres jobb som leder, av den grunn at de lærer å bli mer oppmerksomme på hvordan deres medarbeidere egentlig har det, og hva de egentlig ønsker å uttrykket. Ved å få større forståelse av seg selv i kommunikasjonen, uttrykker informantene at de samtidig får til et bedre samarbeid med sine medarbeidere.