Tolken som redskap eller kulturinformant? Et samhandlingsstudie av tolkede klientsamtaler i sosialtjenesten
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/1229Date
2007-12-04Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Ørvig, KjerstiAbstract
Min avhandling beskriver og analyserer hva som skjer i klientsamtaler på sosialkontor, når deltakere med ulik språklig og kulturell bakgrunn møtes og skal samhandle ved hjelp av tolk. Denne problematikken har jeg belyst gjennom analyser av observerte klientsamtaler. Datamaterielt omfatter 10 saker i tre kommuner i Rogaland. I tillegg er det gjennomført oppfølgingssamtaler og fokusgruppestudier. Dessverre viser forskningen at det lett blir misforståelser, og brukeren av sosialtjenesten opplever ofte at han/hun ikke forstår eller blir forstått.
Forskningen viser at den manglende forståelsen gjelder særlig i forhold til innholdet i forskjellige byråkratiske begreper som barnetrygd, barnebidrag mm. Dette kan tyde på at sosialarbeidere ikke tar tilstrekkelig hensyn til at klienten ikke har kunnskap om disse ord og uttrykk. Samtidig viser studien at mange sosialarbeidere mangler kompetanse i forhold til hva som er tolkens ansvar og oppgaver.
Avhandlingen antyder at tolkens rolle bør endres, og dermed også tolkeutdanningen. Tolken er ikke bare en språklig oversetter, men en som bidrar til at det oppnås en ”felles forståelse”. Tolken bør gis mulighet til også å kunne gå inn i rollen som kulturinformant og ikke bare som ren formidler mellom partene. For at profesjonsutøvere skal kunne opptre som kompetente tolkebrukere bør dette komme inn som tema i undervisningen i de ulike utdanningene. My PhD dissertation present and analyzes what takes place in interpreted dialogues in social service offices between interlocutors with different linguistic and cultural background. Empirical results have been compiled from observations of dialogues between Norwegian social workers and their clients from minority groups represented by refugees and immigrants as well as subsequent interviews with the participants. Research material in the current study reveals misunderstandings between the primary parties despite the fact that there is an interpreter present. Additionally, clients’ experience that he/she is not able to understand the messages uttered from social worker, and they are not being understood.
Findings reveal that lack of common understanding in particular is connected to the content of distinct bureaucratic terms such as child benefit, child maintenance etc. This may imply that social worker is not making sufficient allowances for the fact that the client may be in short of knowledge about distinct Norwegian bureaucratic words and expressions. Simultaneously the study displays that a number of social workers don’t know how to act with an interpreter present. They are not aware of the interpreters’ tasks and responsibilities.
The dissertation suggests that both the role of the interpreter and the interpreter training ought to be transformed. An Interpreter is not only a linguistic translator. He/she also could be a mediator who should intend to contribute to “common understanding”. Interpreters should be given the opportunity to act as cultural informants and not only as machine translators. In able for professionals to act as qualified users of interpretation services, it is important that they got to learn about this subject in their education.
Forskningen viser at den manglende forståelsen gjelder særlig i forhold til innholdet i forskjellige byråkratiske begreper som barnetrygd, barnebidrag mm. Dette kan tyde på at sosialarbeidere ikke tar tilstrekkelig hensyn til at klienten ikke har kunnskap om disse ord og uttrykk. Samtidig viser studien at mange sosialarbeidere mangler kompetanse i forhold til hva som er tolkens ansvar og oppgaver.
Avhandlingen antyder at tolkens rolle bør endres, og dermed også tolkeutdanningen. Tolken er ikke bare en språklig oversetter, men en som bidrar til at det oppnås en ”felles forståelse”. Tolken bør gis mulighet til også å kunne gå inn i rollen som kulturinformant og ikke bare som ren formidler mellom partene. For at profesjonsutøvere skal kunne opptre som kompetente tolkebrukere bør dette komme inn som tema i undervisningen i de ulike utdanningene.
Findings reveal that lack of common understanding in particular is connected to the content of distinct bureaucratic terms such as child benefit, child maintenance etc. This may imply that social worker is not making sufficient allowances for the fact that the client may be in short of knowledge about distinct Norwegian bureaucratic words and expressions. Simultaneously the study displays that a number of social workers don’t know how to act with an interpreter present. They are not aware of the interpreters’ tasks and responsibilities.
The dissertation suggests that both the role of the interpreter and the interpreter training ought to be transformed. An Interpreter is not only a linguistic translator. He/she also could be a mediator who should intend to contribute to “common understanding”. Interpreters should be given the opportunity to act as cultural informants and not only as machine translators. In able for professionals to act as qualified users of interpretation services, it is important that they got to learn about this subject in their education.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2007 The Author(s)
The following license file are associated with this item: