Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMorskogen, Tor Arne
dc.contributor.authorGotaas, Geir
dc.contributor.authorHoel, Alf Håkon
dc.date.accessioned2007-12-14T11:38:34Z
dc.date.available2007-12-14T11:38:34Z
dc.date.issued2008-01
dc.description.abstractI et globalt perspektiv ligger noen av de største utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag i polarområdene. Virkningene av klimaendringene vil slå sterkt ut i polarområdene, med mindre sjøis, havnivåstigning og endringer i dyre- og planteliv som viktige konsekvenser. Noen av de rikeste og minst utnyttede marine naturressursene ligger i Arktis og Antarktis. Norge er det eneste land i verden med territorielle interesser og forvalteransvar både i Arktis og i Antarktis. Utøvelsen av forvalteransvaret, og realiseringen av de økonomiske gevinstene som følger av det, er sterkt kunnskapsbetinget. Det er bare gjennom et solid kunnskapsgrunnlag om naturressurser, økosystemer og ytre påvirkninger på disse at en kan forvalte disse områdene på en bærekraftig måte. I Tromsø har vi en tung konsentrasjon av forskningsinstitusjoner med polar og/eller polar-relevant forskningskompetanse. Universitetet i Tromsø (UiT), Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk polarinstitutt (NP), er betydelige nasjonale og internasjonale aktører på sine områder og driver polarforskning i verdensklasse. Totalt sett regner vi med at det er rundt 500 forskere i Tromsø som er involvert i polarforskning i en eller annen form, tilhørende 10-talls forskningsinstitusjoner. Aktiviteten er i noen grad konsentrert i klynger. De viktigste av dem pr. i dag er innen bioteknologi (Bioklynge nord), innen rom-jord-relatert aktivitet og innen arktisk marinøkologi (ARCTOS). Det er et betydelig potensial for videre utvikling av samarbeid mellom institusjonene. Større, institusjonsforankrede prosjekt for å ta ut synergieffekter i samarbeid mellom institusjoner kan utvikles. Mer ressurser kan brukes på felles synliggjøring og profilering av det samlede forskningsmiljøet. I forhold til det omkringliggende næringsliv og profilorganisasjoner (museer mv) er det et potensial for samarbeid som i dag er lite utnyttet. Det også rom for ytterligere samfunnsmessig tilrettelegging for polarforskningen i Tromsø. Prosjektet har sett spesielt på forholdet mellom forskning og næringsliv og hvordan dette kan utvikles videre. Utviklingen på området rom-jord og marin bioteknologi viser at et tettere samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning kan bidra til å styrke næringslivet i hele landsdelen. Med utgangspunkt i grunnlagsmaterialet for denne rapporten er det mulig å peke på flere potensielle nye nettverk. Tre særlig aktuelle kandidater finner vi innen (1) politikk og samfunn, (2) polarklima og polarmiljø og (3) helseforskning. På disse tre områdene eksisterer det i dag solide (om enn noe fragmenterte) fagmiljø. Sammen med gode naturgitte og samfunnsmessige forutsetninger ligger alt til rette for at for at slik forskning og avledet næringsvirksomhet skal kunne få et betydelig omfang med utgangspunkt i Tromsø.en
dc.description.abstractIn a global perspective, some of the greatest challenges and opportunities facing us today are in the Polar Regions. The effects of the climate change will be more pronounced in the here, with a reduction in sea ice cover, a rise in the sea level, and changes in flora and fauna being but some of the consequences. At the same time, some of the richest and least exploited marine natural resources are in the Arctic and the Antarctic. Norway is alone in having territorial interests and steward responsibilities both in the Arctic and the Antarctic. In order to manage the responsibility and make sustainable use of the natural resources we rely heavily on scientific knowledge. Only through a deep understanding of the natural resource potential, ecosystems in the region, and external factors (e.g. pollution) can we manage the region in a sustainable manner. Tromsø is host to a number of research institutions with specific Polar or Polarrelated research competence. The University of Tromsø, the Norwegian Polar Institute, and the Institute of Marine Research are leading national and international players in their respective areas, and are carrying out world class Polar research. In total, approximately 500 researchers at some 10 institutions are engaged in Polar research in Tromsø. The activity covers a very broad spectrum, but it is to a certain extent concentrated in clusters. The three largest ones are within biotechnology, within space related activities, and within marine ecology (the ARCTOS network). Based on the background material provided in this report, it is possible to point at several potential new networks. Three particularly strong candidates are within the fields of (1) political and societal science, (2) Polar climate and environment, and (3) Health research. In all of these three areas there are strong (albeit somewhat fragmented) research groups in Tromsø. Both geography and available infrastructure are favourable for the development of strong research clusters and derived businesses within these areas in, and around Tromsø.en
dc.description.sponsorshipTroms fylkeskommune ved regional utviklingsetat og Universitetet i Tromsøen
dc.descriptionRapporten er et forprosjekten
dc.format.extent3823567 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.isbn978-82-7934-200-7 (TRYKT)
dc.identifier.isbn978-82-7934-201-4 (PDF)
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/1255
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1069
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.publisherTroms fylkeskommuneen
dc.publisherTroms county municipalityen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290en
dc.subjectpolarforskningen
dc.subjectTromsøen
dc.subjectArktisen
dc.subjectAntarktisen
dc.titleTromsø : en polar kompetanseklyngeen
dc.typeResearch reporten
dc.typeForskningsrapporten


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel