Barn og enurese. En kvalitativ studie om håndtering av enurese, fra et mødreperspektiv

Abstract

I min praksis som helsesøster har jeg møtt flere barn som har hatt nattevæting. Min opplevelse etter disse møtene var at barna og familiene stresset mye med dette. Helsesøster har en unik mulighet til å fange opp barn som har enurese, fordi hun møter de fleste barn til førskoleundersøkelse. Mitt ønske ble da å få medvirke til en bedre forståelse av hvordan barn som har enurese og deres familier mestrer å leve med denne tilstanden, og å se på om det er noe helsesøster kan bidra med i forhold til barnas helse. Problemstilling: Hvordan mestrer barn i 7-årsalderen og deres mødre å leve med enurese? Teori: Studiens teoretiske rammeverk bygger på kunnskap om enurese og barns utvikling i tidlig skolealder. Mestring, som belyses gjennom Lazarus og Folkmans teori og Antonovskys salutogene modell, samt arbeidsmetoder som kan bidra til mestring. Metode: Studien er kvalitativ, og data er samlet inn ved hjelp av fem semi-strukturerte dybdeintervju av mødre til barn som har enurese. Systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011) er benyttet for å analysere mødrenes beskrivelser. Resultat: Funnene viser at barna og mødrene «gjør minst mulig ut av» det at barna har nattevæting, og at mødrene er opptatt av at de ikke må «legge stein til byrden» for barna. Barnets behov for å skjule nattevætingen for andre enn nærmeste familie, og at mødrene noen ganger lar seg frustrere av at det er vått igjen, kan noen ganger være utfordrende. Barna og mødrene opplever det som betryggende å få kunnskap om diagnosen, og å få vite at dette ikke er uvanlig. Samtidig ønsker de at helsepersonell skal være mer tilgjengelig og tilby hjelp. Konklusjon: Det kan synes som at barna og mødrene har mange gode strategier relatert til å leve med enuresen, men at de har mindre tro på og overskudd til å ta tak for å gjøre noe med selve nattevætingen. Helsesøster kan og bør bidra slik at barn og foreldre får styrket sin mestringskapasitet. Det kan synes som at det mangler både et system som identifiserer de barna som har enurese, og et system som i større grad sikrer oppfølging av barna og deres foreldre.