Abstract
Avhandlingen behandler de ulovfestede reglene om condictio indebiti. Reglene kan benyttes som rettslig grunnlag for et tilbakesøkingskrav dersom en betaler har prestert en ytelsen han helt eller delvis ikke var forpliktet til å prestere. Avhandlingen gir en helhetlige fremstilling av temaet, med utgangspunkt i tre hovedproblemstillinger: (1) Hva som er de nærmere forutsetninger for anvendelsen av condictio indebiti, (2) hvilke hensyn og momenter som inngår i vurderingen av om et krav basert på condictio indebiti skal gis medhold og (3) hva som er rettsfølgene, det vil si omfanget, av condictio indebiti. Et siktemål med avhandlingen er blant annet å bidra med avklaring av en rekke problemstillinger som har aktualisert seg i kjølvannet av den senere tids høyesterettspraksis.