Å ikke snakke om det. En studie av selvpresentasjon, inntrykkskontroll og avoidance som strategi i Nord-Irland.

Abstract

Denne avhandlingen handler om hvordan personer som ikke ønsker å ta del i den sekteriske splittelsen av Nord-Irland, benytter seg av unnvikelsesstrategier for å melde seg ut. Sekterisme har preget samhandlingen mellom de to etniske fellesskapene i Nord-Irland i gjennom århundrer, og legger føringer for hvor man kan bevege seg, hvem man kan omgås med og hva man kan uttale seg om. Mitt fokus er på de individene som ikke ønsker å bli påvirket av denne splittelsen, og som driver med en aktiv inntrykkskontroll og søker mot situasjoner som ikke aktiviserer gjeldende statuser og kategorier. Unnvikelsesstrategien «avoidance» benyttes for å unngå uønsket konfrontasjon og påminnelser om konflikten. Det er også bevisste handlinger for å unngå provokasjon, i frykt for konsekvensene. For å unnslippe dette i hverdagen, møter de likesinnede som deler samme ønske om å ikke måtte forholde seg til sekterisme. Den arena hvor møtene finner sted, er fri for referanser til konflikten, og deltagerne forenes igjennom en felles holdning. Avhandlingen baserer seg på et 6 måneder langt feltarbeid i Belfast fra mars 2015 til september 2015. I denne perioden lette jeg etter situasjoner som var preget av at deltagerne prøvde å unnslippe de imperative statusene «katolikk» og «protestant». Jeg fulgte også tett en gruppe kampsportutøvere som omgikk hverandre i et sosialt mangfoldig rom.